-0.3 C
Rosendal
torsdag, november 21, 2024

Buy now

spot_img
spot_img

Akutt hepatitt blant barn under ti år har økt i mange land

Flere europeiske land og USA rapporterer om en økning av antall tilfeller av alvorlig, akutt hepatitt (leverbetennelse) blant barn under ti år. Årsaken er foreløpig usikker. Folkehelseinstituttet følger situasjonen nøye.

Den 6. april varslet Storbritannia om at ti barn under fem år har blitt innlagt på sykehus med alvorlig, akutt hepatitt (leverbetennelse) i perioden januar–mars i år. Alle barna kommer fra et område sentralt i Skottland. Barna har blitt grundig utredet, uten at det er påvist sikker årsak til leverbetennelsene.

Rapportert fra flere land

Per 20. april har Storbritannia rapportert om totalt over hundre sykehusinnlagte barn med samsvarende sykehistorie. Alle barna er under ti år og uten kjente risikofaktorer for alvorlig sykdom. Noen få av barna har blitt så alvorlig syke at de har hatt behov for levertransplantasjon. Lignende sykdomstilfeller er også rapportert fra flere europeiske land og USA.   

– Ifølge de internasjonale rapportene er det påvist koronavirus eller adenovirus hos flere av barna. Det er ikke påvist virus som oftest settes i sammenheng med leverbetennelse, slik som hepatittvirus A, B, C, D eller E, sier Margrethe Greve-Isdahl, overlege på Folkehelseinstituttet.

Sjeldent hos barn

Alvorlig hepatitt er sjelden hos barn, og kjennetegnes av utvikling av gulsott, med gulfarging av hud og øyne. Noen av de britiske barna har før innleggelse hatt magesmerter, løs avføring og oppkast.

Hepatitt kan forårsakes av mange ulike virus og av giftstoffer. Barna utredes bredt for å se om det er fellestrekk.

– Adenovirus er et vanlig virus som kan gi både luftveissykdom og omgangssyke med oppkast og diaré. Det gir svært sjelden alvorlig sykdom. Det er også viktig å understreke at det foreløpig er usikkert om adenovirus eller koronavirus har en rolle i sykdomsutviklingen til de rapporterte tilfellene. Ved mistenkte tilfeller gjøres en utvidet kartlegging for å utrede andre smittsomme eller ikke-smittsomme årsaker, sier Margrethe Greve-Isdahl ved avdeling for smittevern og vaksiner i Folkehelseinstituttet. 

Følger situasjonen nøye

Folkehelseinstituttet følger nøye med på situasjonen internasjonalt, og deltar i europeiske samarbeidsmøter for å få bedre oversikt over sykdomsbildet.

– Folkehelseinstituttet sendte varsel til alle landets barneavdelinger den 7. april om å ha økt årvåkenhet for tilstanden. Vi samarbeider med dette fagmiljøet for å kartlegge om det foreligger lignende tilfeller i Norge, sier Greve-Isdahl.

FHI er informert om to tilfeller av akutt hepatitt hos barn innlagt ved norske sykehus som kan være forenlig med den foreløpige sykdomsbeskrivelsen fra Storbritannia. Det er imidlertid for tidlig å si noe om årsaken, og utredning pågår fortsatt. Av hensyn til personvernet kan ikke FHI gi flere opplysninger på det nåværende tidspunkt.

Les mer om, og kjøp førstehjelps skrinet som er tilpasset småbarns familien

Vaksine

Når barnet er 3, 5 og 12 måneder får det tilbud om vaksine mot difteri, stivkrampe, kikhoste, poliomyelitt, Hib-infeksjon og hepatitt B på helsestasjonen.

Hepatitt B er en leverbetennelse som skyldes hepatitt B-virus. Viruset finnes i blod og i blodholdige kroppsvæsker. Det kan ikke trenge gjennom hel hud. Smitte skjer gjennom slimhinner eller skadet hud, for eksempel ved stikk av en blodig sprøyte, blodoverføring eller seksuell smitte. Dersom mor har syk­dommen kan barnet smittes i forbindelse med graviditet og fødsel.

Hos smittede spedbarn vil over 90 prosent få en kronisk infeksjon og bli bærere av virus hvis de ikke får forebyggende behandling. Risikoen for å bli kronisk bærer avtar gjennom barndommen og er under 5 prosent for dem som blir smittet i voksen alder. På grunn av en svakhet i immunapparatet har personer med Downs syndrom gjennom hele livet høy risiko for å bli kroniske bærere av hepatitt B dersom de blir smittet.

Kronisk bærertilstand kan føre til skrumplever (levercirrhose) eller lever­kreft. Kroniske bærere er også de viktigste smittekildene for hepatitt B. Det er derfor viktig å redusere antall nye bærere så mye som mulig.

Barn som fødes av mødre som er bærere av hepatitt B-viruset skal følge et eget vaksinasjonsregime som skal startes innen 24 timer etter fødsel. Dersom mor vet at hun er bærer av viruset, er det viktig at hun opplyser helsesykepleier om dette.

spot_img

Related Articles

annonsespot_img

Latest Articles

-annonse-spot_img