Hjerneslag er vanlig i Norge. Rundt 60.000 av oss har vært gjennom det. Det kan gi alvorlige følger, men ikke alle rammes like hardt.
Ofte får den som rammes av hjerneslag svekket hukommelse og redusert evne til innlæring i tida etterpå. Men dette kan være forbigående.
– Bedring i hukommelsen er vanlig etter hjerneslag, men det er store forskjeller fra person til person, sier psykologspesialist Ramune Grambaite ved NTNU.
Grambaite er førsteamanuensis i klinisk nevropsykologi og klinikkleder for Nevropsykologisk poliklinikk ved Institutt for psykologi ved NTNU.
Fulgte pasienter i tre måneder
Forskere fra Vascular Diseases Research Group ville finne ut hvilke hukommelsesendringer de kunne observere i løpet av de 3 første månedene etter et hjerneinfarkt. Dataene ble samlet inn ved Nevrologisk avdeling, Akershus universitetssykehus (Ahus).
Hvert år legges rundt 1000 pasienter inn med hjerneslag på Ahus. Andelen med milde hjerneslag har økt de senere årene. Men utfall i form av konsentrasjonsproblemer, redusert utholdenhet og endring i hukommelsesfunksjonen er vanlig også hos pasienter med milde slag, i følge overlege dr. med. Bente Thommessen ved Ahus.
Disse utfallene kan det være vanskelig å avdekke under et kortvarig sykehusopphold. Derfor er oppfølging og kontroll i spesialisthelsetjenesten senere i forløpet svært viktig.
Vi undersøkte 86 pasienter med nevropsykologiske tester 1 uke og 3 måneder etter relativt milde hjerneinfarkt, sier førsteamanuensis Grambaite.
Resultatene er oppløftende. De er nylig publisert i Nevropsykologi.
Mange kommer seg raskt
Studien vår viser at rundt halvparten av de slagrammede hadde ulike former for hukommelsessvikt 1 uke etter hjerneslaget. Men allerede 3 måneder etter hjerneslaget hadde rundt en tredjedel av de slagrammede med hukommelsessvikt fått bedre hukommelse.
Det vil si at de hadde fått tilbake evnen til innlæring og gjenkjenning.
Men en del slagrammede har fortsatt hukommelsessvikt og må lære å leve med dette, fastslår Grambaite. Hun har selv undersøkt og fulgt opp mange slagpasienter gjennom sitt arbeid ved Nevrologisk avdeling ved Ahus der hun jobbet som nevropsykolog i flere år.
Hjerneslag er ofte årsak til uførhet
Hjerneslag er en av de viktigste årsakene til uførhet i Norge. Hvert år rammes rundt 11.000 pasienter av hjerneslag her til lands.
De fleste gangene skyldes hjerneslaget en blodpropp til hjernen (hjerneinfarkt), men cirka 10-15 prosent skyldes hjerneblødning.
Flere pasienter enn tidligere overlever, blant annet på grunn av bedre akuttbehandling og rehabilitering, men likevel er hjerneslag en alvorlig tilstand. Ulike grader av funksjonshemming er ikke uvanlig, og en del rammes av angst, uro og depresjon i tiden etterpå. God oppfølging, også fra venner og familie, er ofte viktig.
KILDE
- Grambaite, Ramune mfl. Hukommelse etter iskemisk hjerneslag.
- Nevropsykologi nr. 1 2022.
- Gemini.no
