Omtrent 500.000 nordmenn er rammet av tørre munn og tørre øyner. Forskere ønsker å finne ut hvorfor dette skjer, med mål om fremtidig skreddersydd behandling for disse pasientene.
Alvorlige tilstander av tørr munn og tørre øyne kan gi svært redusert livskvalitet. I praksis kan det innebære et liv med smerter og store lidelser for mange mennesker.
Frem til nå har det dessverre ikke vært nok forskning på dette området, sier Håvard Hynne. Han har nylig avlagt sin doktorgrad ved Det odontologiske fakultetet på Universitetet i Oslo.
Noe av forklaringen på at det ikke er forsket nok på dette området, kan henge sammen med at tørre øyne og tørr munn ikke er livstruende tilstander og derfor ofte må se seg slått i kampen om forskningsmidler til fordel for forskning på sykdommer som kreft og hjerte/kar-lidelser.
Flere årsaker
Tørrhet i øyne og munn kan ha flere årsaker, forklarer Hynne.
Det kan skyldes medikamentbruk eller være en bivirkning av kreftbehandling.
En annen årsak er den autoimmune sykdommen Sjøgrens syndrom. En autoimmun sykdom innebærer at kroppen feilaktig angriper seg selv. Ved Sjøgrens syndrom er det kjertlene som produserer spytt, tårer og fuktighet til kjønnsorganene som rammes.
Hynne har studert pasienter som har fått strålebehandling mot hode- og halskreft. Han har sett hvordan den behandlingen kan ha gitt seneffekter som tørr munn og tørre øyne.
I tillegg har forskergruppen han har vært tilknyttet, sett på en gruppe unge eldre i 65-årsalderen og en gruppe pasienter med Sjøgrens syndrom. Forskerne har på den måten kommet et skritt videre på veien mot å forstå fellestrekk og forskjeller ved ulike årsaker til tørr munn og tørre øyne.
Tørrhet ved strålebehandling
Det som er utfordringen med stråleterapi, er at den ikke bare ødelegger det syke vevet, men også det friske vevet.
Får man kreft i hode- og halsområdet, ligger ofte svulsten slik til at spyttkjertler eller tårekjertler samt andre strukturer rundt svulsten inngår i strålefeltet. Da blir konsekvensene dessverre at kjertlene blir skadet av behandlingen.
I hvilken grad kjertlene blir permanent ødelagt av strålingen, avhenger av strålestyrke og felt.
For de aller fleste hode-halskreft pasienter oppstår det en permanent skade i kjertlene der skaden er størst umiddelbart etter bestrålingen.
Han sier det kan bli en liten forbedring etter hvert som tiden går, men en helt normal funksjon er dessverre uvanlig.
Ulike grupper
Sjøgren syndrom er som nevnt en autoimmun sykdom hvor kroppen selv ødelegger flere kjertler, i motsetning til bestråling, der ødeleggelsen kommer utenfra.
Her er det altså to forskjellige årsaker til hvorfor kjertlene blir ødelagt, i følge Hynne.
Forskerne så også på en gruppe unge eldre, da dette er en gruppe som kan oppleve å få tørr munn og tørre øyne. Definisjon på eldre er de som er over 65 år.
Men det er viktig å differensiere innen denne aldersgruppen. For det er et stort aldersspenn mellom en som er 65 og en som er 90.
Kliniske parametre
Det tidligere er gjort lite forskning der tørr munn og tørre øyne blir sett i sammenheng.
Hynne mener det er interessant å se dette i sammenheng fordi det er kjertler som ligner på hverandre. Det er kjertler som skiller ut væske. Men væskene er noe forskjellige, selv om funksjonen til væskene er den samme, nemlig å beskytte, smøre og opprettholde fuktighet.
Forskerne så også på det de kaller cytokiner i spytt og tårer – stoffer utskilt av celler som fremmer eller hemmer betennelse.
En fant at cytokinene var særlig oppregulert i spytt, men at de var nedregulert i tårer. Det kan nok forklares med at stråledosen som berørte tårekjertlene, var mindre enn den som nådde spyttkjertlene.
Det som imidlertid var interessant, var at selv om det var lav stråledose mot tårekjertlene, var det en økt forekomst av symptomer på tørre øyne blant pasientene i forhold til friske kontrollpersoner, selv om vi ikke fant så mange objektive forskjeller, utdyper Hynne.
Slikt funn er viktig, fordi det ofte ikke er sammenheng mellom det folk opplever av symptomer og det vi finner klinisk. Som behandlere, er det viktig å vektlegge de problemene folk faktisk har, selv om vi ikke finner noe konkret. Vi ønsker jo å hjelpe alle. Dessuten vet vi også at symptomer på tørre øyne kan oppstå før vi kan konstatere en eventuell sykdomstilstand.
Jakter på biomarkører
Det er altså jakten på biomarkører som kan gi bedre oversikt over mulige sykdomsmekanismer bak tørr munn og tørre øyne. En av metodene som forskergruppen benyttet seg av er såkalt metabolomikk.
Metabolikk er læren om og analysen av alle småmolekylære stoffer som finnes i en prøve. Det betyr altså at man kan se hvilke stoffer det er unormalt lite eller mye av hos pasientene og hvilke biokjemiske reaksjonsveier som kan være påvirket.
Ved å se på oppreguleringen og nedreguleringen av ulike biomarkører kan vi koble disse til pasienter med Sjøgrens syndrom og bestrålte pasienter og undersøke hva som er forskjellig, og hva som er likt, forteller Hynne.
I dag vet forskerne ikke hvilke mekanismer som skiller en autoimmun ødeleggelse fra den bestrålte ødeleggelsen.
Det neste skrittet i denne forskningen er å undersøke pasienter som går på ulike typer medisiner, som jo er den mest vanlige årsaken til tørr munn.
Hynne sier at målet er å finne ut hva som skiller de forskjellige årsakene til tørr munn og tørre øyne og på denne måten utvikle tilpasset behandling for den enkelte pasient. Men for å komme dit trengs det mer forskning.
Kilde
Håvard Hynne: Clinical aspects and potential biomarkers in dry mouth and dry eye disease. Doktoravhandling ved Universitetet i Oslo, 2022.
