Det er to år siden sist Norge hadde en skikkelig influensasesong, men influensaen er tilbake og man venter en epidemi denne vinteren. Det bekymrer Folkehelseinstituttet og Helsedirektoratet.
Fjorårets sesong var utenom det vanlige, og influensasesongen ble forskjøvet til våren. Da så man at influensavirusene hadde endret seg. I år ser man at virusene har endret seg ytterligere.
– Vi venter at virus som ikke har vært i omløp på flere år vil vende tilbake. Dette er virus som vi har lite beskyttelse mot, og det gjelder særlig små barn, sier direktør i Folkehelseinstituttet, Camilla Stoltenberg.
Influensavaksine er det viktigste tiltaket for å unngå alvorlig sykdom, men både Folkehelseinstituttet og Helsedirektoratet er bekymret for vaksinasjonsdekningen.
En gruppe som har særlig lav vaksinasjonsdekning, er barn i risikogruppene. Per i dag er vaksinasjonsdekningen blant disse barna rundt 8 prosent.
– Influensa har vært stort sett fraværende under pandemien på grunn av strenge smitteverntiltak, og befolkningens beskyttelse mot influensa er dermed lav. Noen barn har aldri hatt influensa, og har dermed ingen eller lite immunitet. Derfor er det svært viktig at risikogruppene husker å få influensavaksinen i år, sier Stoltenberg.
Hvem bør vaksinere seg?
Nær 1,6 million mennesker i Norge tilhører grupper med økt risiko for alvorlig influensasykdom.
Personer i følgende risikogrupper bør ta influensavaksine årlig:
- Beboere i omsorgsboliger og sykehjem
- Alle fra fylte 65 år
- Gravide etter 12. svangerskapsuke (2. og 3. trimester). Gravide i 1. trimester med annen tilleggsrisiko skal også få tilbud om influensavaksine
- Prematurt fødte barn, særlig barn født før uke 32 i svangerskapet, fra 6 måneder (kronologisk alder) til 5 år
- Barn og voksne med:
- kronisk lungesykdom (inkludert astma),
- hjerte- og karsykdom (annet enn velregulert høyt blodtrykk),
- diabetes type 1 og 2
- leversvikt eller nyresvikt
- kronisk nevrologisk sykdom eller skade, spesielt personer med nedsatt lungekapasitet og/eller hostekraft
- nedsatt immunforsvar som følge av sykdom eller behandling av sykdom (f.eks. organtransplanterte, kreft, HIV, reumatoid artritt og andre sykdommer)
- svært alvorlig fedme (KMI over 40)
- annen alvorlig og/eller kronisk sykdom der influensa utgjør en alvorlig helserisiko, etter individuell vurdering av lege (f.eks. personer med medfødte kromosomavvik, genetiske syndromer og sammensatte kromosomavvik som ikke er klassifisert annet sted)
I tillegg anbefales influensavaksine til:
- Helsepersonell og andre ansatte i helse- og omsorgstjenesten som har nær kontakt med pasienter ved behandling eller pleie.
- Personer som bor sammen med (eller er tilsvarende nære) immunsupprimerte.
- Svinerøktere og andre som har regelmessig kontakt med levende griser.
- Saneringspersonale og andre som jobber med mistenkt eller bekreftet influensasyk tamfugl.
Vaksinasjonsdekningen i Norge
– Omtrent 1,6 millioner nordmenn tilhører risikogrupper for alvorlig influensa, men vi er et stykke unna målet om at minst 75 prosent av disse skal få influensavaksine, sier Camilla Stoltenberg, og viser til dekningstallene fra sesongen 2021-2022.
Av over 81 000 barn i risikogruppene fikk bare 8 prosent influensavaksine i fjor ifølge Nasjonalt vaksinasjonsregister SYSVAK og Beredt C19.
Blant voksne i risikogruppene er situasjonen bedre. Her har vaksinasjonsdekningen økt kraftig i løpet av få år, og endte samlet på 63 prosent for alle 18-79 år, ifølge tall fra årlig spørreundersøkelse utført av SSB.
Dekningen var i fjor, som tidligere år, høyere blant folk i eldre aldersgrupper. I fjor så man imidlertid også en kraftig økning i vaksinasjon blant yngre voksne i risikogruppene. De nådde en dekning på 50 prosent ifølge SSB.
– Dette skyldes nok i stor grad at vaksinering var gratis eller nesten gratis for risikogruppene under pandemien. Det å fjerne den økonomiske barrieren bidro også til å redusere sosiale forskjeller, sier Stoltenberg.
I år er vaksinen ikke gratis.
– Det er viktig at de som vaksinerer tilstreber lav pris, slik at alle som bør ha vaksinen har råd til å ta den, er den klare oppfordringen fra Stoltenberg og Guldvog.
Svært store fremskritt i dekningen blant helsepersonell
– Tall fra Statistisk sentralbyrå viser at andelen vaksinerte i helsetjenesten øker fra år til år. I fjor ble 55 prosent av helsepersonell vaksinert, mot 51 prosent året før. Vi har fortsatt et stykke igjen før vi når målet, men vi er nærmere enn noen gang før. For bare fem år siden var dekningen på under 20 prosent. Mer enn tredobling i dekningen på under fem år viser at vi kan nå målet hvis vi fortsetter det gode arbeidet sammen, sier helsedirektør Bjørn Guldvog.
Vaksineringer kan nå starte
Influensavaksinen er sendt ut til alle landets kommuner, og vaksineringen av risikogruppene og helsepersonell er godt i gang.
– Hver eneste dose teller for å unngå alvorlig sykdom og dødsfall på grunn av influensa. Smittespredningen kan øke svært raskt hvis influensaviruset først får fotfeste i befolkningen. Alle som anbefales influensavaksine, bør ta den nå for å få effekt av vaksinen før influensa blir utbredt, sier Stoltenberg og Guldvog.
Kan man ta influensavaksinen sammen med andre vaksiner?
Tre vaksiner er anbefalt for personer over 65 år og risikogrupper denne høsten – influensavaksine, oppfriskningsdose med koronavaksine, samt pneumokokkvaksine. Alle tre vaksiner er viktig dersom du er i målgruppen.
