Zombiene kommer opprinnelig fra Haiti, men det finnes også eksempler på zombifisering i naturen.
Fortellinger om zombier har inspirert flere forfattere og filmskapere og blitt til flere skrekkfilmer.
De virkelige og helt ekte fortellingene om zombiene kommer opprinnelig fra Haiti. Det fortelles om mennesker som ble forgiftet slik at det så ut som de døde. De ble offisielt gravlagt og så gravd opp igjen og holdt som slaver.
Ofte var det brysomme folk som mange gjerne ville bli kvitt eller straffe. Alt fra kroniske tyver til ulydige døtre.
Lammende gift
Fortellinger om zombier ble kjent utenfor Karibia fra slutten av 1800-tallet og fortsatte til langt utpå 1900-tallet.
Ofrene skal ha blitt gitt en lammende gift, noe som gjorde at det så ut som de døde. Senere fikk de noe som holdt dem sløve og uten vilje.
Livsfarlig giftig piggsvinfisk er en gjenganger i oppskriftene for å lage den lammende giften, forklarer Torfinn Ørmen.
Han er zoolog og førstelektor ved Institutt for grunnskole- og faglærerutdanning på OsloMet. Han kan mye om kryptozoologi, som er læren om dyr som en ikke vet sikkert om finnes eller ikke. For eksempel sjøormer og avskyelige snømenn.
Eksistensen av zombier har vært så omdiskutert at de kanskje også hører hjemme der.
Hemmelig og forbudt
– Det vanskeligste i prosessen for å lage zombier var å ikke lage giften så sterk at offeret døde. Poenget var at man senere skulle kunne grave dem opp igjen i løpet av noen timer etter begravelsen slik at personen ikke fikk hjerneskade av oksygenmangel.
Zoologen har ikke sett noen konkrete tall for hvor lenge den første giften varte, men han mener det i alle fall dreide seg om et par dager.
Ørmen forteller at det har vært vanskelig å finne ut av nøyaktig hva som skjedde siden dette foregikk i hemmelighet og hele prosessen er strengt forbudt. På Haiti finnes det faktisk en lov mot å forgifte mennesker slik at de kommer i en dødliknende tilstand, for deretter å begrave dem.
Dette er regnet som mord uansett om offeret kommer fra det det med liv og helse i behold eller ikke, sier han.
Zombifisering ute i naturen
Det mange kanskje ikke vet, er at det foregår uhyggelig mye zombifisering ute i naturen. Med zombifisering mener vi her å gjøre et normalt dyr om til en viljeløs slave som kan utnyttes.
Torfinn Ørmen forteller blant annet om en stor gruppe sopp som infiserer insekter og overtar styringen og får offeret til å oppføre seg slik at sporene til soppen spres best mulig. Å infisere betyr å overføre smittestoff, i dette tilfelle soppsporer som begynner å vokse inne i insektet.
For eksempel kan soppen dirigere en infisert maur til å holde seg fast over inngangen til sin egen maurtue. Der spiser soppen opp mauren innenfra. Soppen sprenger seg så ut og lager sporer som drysser ned over de andre maurene.
Selv vet ikke Ørmen helt sikkert hvordan disse soppene tar kontrollen.
Men det som sannsynligvis skjer, er at soppen trenger inn i nervesystemet til offeret og setter i gang en impuls for å gjøre noe bestemt, sier han.
Mark som får insekter til å drukne seg
Det finnes også mark som får en infisert maur til å bite seg fast i toppen av et gresstrå slik at den blir spist av for eksempel en sau. Dermed klarer marken å infisere sauen og formerer seg der.
I tillegg har vi mark som får insekter som er infisert, til å drukne seg.
Det finnes fluer som bruker hodet til maur som barneværelse og en encellet parasitt som gjør at rotter liker lukten av kattepiss.
Rottene går dermed den sikre død i møte, og parasitten kommer videre til sin hovedvert, nemlig katten.
Heldigvis ikke mulig
Helt til slutt. Er zombier slik vi ser dem i populærmedia, i det hele tatt mulig?
Zombier slik vi ser dem i mange filmer og TV-serier er heldigvis ikke mulig, sier Ørmen.
Idéen med zombier som døde mennesker som er infisert med et spesielt virus, startet med George A. Romeros film med tittelen «Night of the Living Dead» fra 1968.
Et virus kan ikke utrette noe hvis en person er død. Alle virus er helt avhengige av prosessene i levende vertsceller for å formere seg.
– Så dette går ikke. Og hvis en kropp forfaller så mye som vi ser i for eksempel serien «The Walking Dead», kan den heller ikke utrette noe, så lenge man ikke involverer magi.
Rabiesviruset – et slags zombievirus?
Men det finnes virus som overtar styringen av sentralnervesystemet og får en person til å løpe rundt og bite andre og dermed spre viruset videre.
Dette er rabiesviruset, som også var inspirasjonen til filmskaperen Romero. Rabiesviruset er for dødelig for mennesker til å være et effektivt zombievirus.
Men hva hvis det muterer?
Riktignok vil det ta mye lengre tid fra bitt til effekt enn vi ser i filmer. Det vil heller ta uker enn sekunder, som i filmen «World War Z». Det kan derfor bli ufyselig mye mer vanskelig å håndtere hvis rabiesviruset faktisk skulle mutert til et zombievirus.
Det er nok ikke så sannsynlig at et zombievirus faktisk vil dukke opp, men rent biologisk er det ikke fullstendig umulig at det kan skje, sier Ørmen.
Kilde:
OsloMet – storbyuniversitetet
