Søvnvansker er blant de vanligste helseplagene i befolkningen. – For å løse problemene må du finne årsaken, sier psykologiprofessor.
Rundt en av tre voksne sliter ukentlig med søvnen. For de fleste er problemene forbigående, men for opp mot 15 prosent av befolkningen blir de kroniske.
Søvnproblemer utløses ofte av en hendelse i livet og varigheten kan avhenge av hvordan du håndterer søvnproblemene. Vi ser også at noen er mer utsatt for kroniske søvnproblemer. For eksempel de som er mer engstelige og har lettere for å bli urolige, sier psykologiprofessor ved Universitetet i Bergen (UiB) Elisabeth Flo-Groeneboom.
Hun legger til at stressende livssituasjoner samtidig kan påvirke søvnen til de fleste.
Kortere døgn for A-mennesker
Insomni, som søvnproblemer kalles på fagspråket, deles inn i en forbigående og en kronisk variant. I tillegg kan søvnproblemer være symptom på andre lidelser eller skyldes andre søvnsykdommer.
Hvis problemene skyldes en annen lidelse, for eksempel depresjon, kan man ikke bare behandle søvnproblemene. Da må man også behandle lidelsen eller adressere problemene som ligger bak. I tillegg finnes det flere søvnsykdommer, i følge Flo-Groeneboom.
Et eksempel er forsinket søvnfaselidelse, hvor man typisk ikke sovner før mellom klokken 2–5 på natten og helst sover til etter klokken 13.
Personer med denne lidelsen har store problemer med å tilpasse døgnrytmen til resten av samfunnet.
Alle mennesker har sin egen personlige døgnrytme, og studier har vist at de fleste faktisk har et døgn som er litt lenger enn 24 timer. B-mennesker har de lengste døgnene, mens A-mennesker kan ligge litt under 24 timer. Men selv om vi har ulike optimale døgnrytmer, klarer de aller fleste å tilpasse seg til samfunnet rundt dem.
Har man derimot forsinket søvnfaselidelse, er atferd og lys til riktig tid på døgnrytmen helt avgjørende for å klare å sovne til riktig tid.
Vitenskapelige varme bad
Hvis du sliter med langvarige og alvorlige søvnproblemer, kan du trenge hjelp for å løse dem.
Ved kronisk insomni er kognitiv atferdsterapi førstevalget før man tyr til medisiner. Veldig kort forklart handler det om å hjelpe folk med å slutte å forbinde sengen med å være våken og å være skikkelig søvnig når de legger seg. I praksis kan det bety at de må stå opp når de ikke får sove, selv om det er midt på natten.
Ved mindre alvorlige tilfeller derimot kan man løse mye med å få bedre vaner rundt søvnen. Blant annet bør man unngå å være for aktiv før leggetid. Det inkluderer både trening og koffein, men også å være i en dramatisk samtale på mobilen.
Det hjelper også å ha et godt søvnritual. For eksempel er det forskning som tyder på at det kan være lurt med et varmt bad før leggetid. Før leggetid synker nemlig kroppstemperaturen naturlig, og det hjelper oss med å sovne. Ved å få opp kroppstemperaturen i badekaret før leggetid forsterker man den naturlige kroppslige reaksjonen.
Psykologiprofessor Elisabeth Flo-Groeneboom er gjest i Popviten-episoden «Søvnløs» og snakker med programleder Torill Sommerfelt Ervik om hvorfor du ikke får sove og hva du kan gjøre med det.
Kilde:
Universitetet i Bergen
