En ny studie skal teste en norskutviklet hjerteflimmersensor på 20.000 deltakere for å undersøke nytten av screening for atrieflimmer.
Studien NORSCREEN skal kartlegge forekomst og risikofaktorer for ikke-erkjent atrieflimmer. Den skal også undersøke om selv-testing med kontinuerlig overvåking av hjerterytmen med elektrorokardiogram (EKG) kan brukes som metode for å stille diagnose og starte forebyggende behandling.
Prosjektet er tildelt 19,7 millioner statlige kroner til forskning som tar sikte på å fange opp atrieflimmer tidlig og hindre hjerneslag. Midlene kommer fra Nasjonalt program for klinisk behandlingsforskning i spesialisthelsetjenesten.
Vi er veldig glade for at vi har fått disse pengene. Vi tror det er en studie som vil ha stor betydning, sier prosjektleder Sigrun Halvorsen, som er professor II ved Universitetet i Oslo og avdelingsleder ved hjertemedisinsk avdeling ved Oslo universitetssykehus.
Hun viser til at atrieflimmer er en sykdom der man tror det kan være hensiktsmessig med screening for å oppdage sykdom på et tidlig tidspunkt.
Vi ønsker å oppdage atrieflimmer på et tidlig tidspunkt, så man kan starte behandling med antikoagulasjon og på den måten hindre hjerneslag, sier Halvorsen.
Hjertesensoren som skal benyttes i studien, ECG247, er norskutviklet og produseres på Sørlandet.
Seks sykehus skal deltar studie
Studien innebærer et samarbeid mellom Universitetet i Oslo, Oslo universitetssykehus, St. Olavs hospital, Haukeland universitetssykehus, Universitetssykehuset i Nord-Norge, Karolinska institutet i Stockholm og Sørlandet sykehus.
Den første undersøkelsen med sensoren ECG 247, skulle se på om en slik screeningprosedyre var gjennomførbar.
Undersøkelsen var heldigital og ble utført mens samfunnet var koronanedstengt. De 2000 deltakerne registrerte seg selv, ble godkjent som deltaker og fikk sensoren i posten. De festet den selv på kroppen, og installerte en app på sin egen smarttelefon for å lagre data fra sensoren.
Studien er foreløpig ikke publisert, men ble sendt til et medisinsk tidsskrift i romjulen. Halvorsen vil ikke kommentere resultatene før den er publisert. Imidlertid var resultatene så gode at de går videre med en ny og større studie.
Det så ut til at dette er ganske gjennomførbart i praksis, og at det er skalerbart, forteller Halvorsen.
20.000 deltakere
Rekrutteringen av studiedeltakere starter nå som finansieringen er på plass.
Det sendes ut invitasjon til personer som er over 65 år og har en ekstra risikofaktor for hjerneslag, som høyt blodtrykk, hjertesvikt eller diabetes, som vil kunne delta i studien. De som innfrir alle inklusjonskriteriene får tilsendt sensoren og skal gå med den i minst tre dager.
Halvorsen forteller at det er relativt enkelt å ta utstyret i bruk, med et plaster som festes til kroppen og sensoren som festes til plasteret. Den kommuniserer så med en app på brukerens smarttelefon.
Dersom det blir påvist atrieflimmer, vil vedkommende bli bedt om å ta kontakt med fastlegen for å få igangsatt behandling.
Resultatene fra andre undersøkelser spriker
Det er gjort andre undersøkelser av atrieflimmer-screening som har spriket resultatmessig.
Både en svensk og en dansk undersøkelse har undersøkt verdien av atrieflimmerscreening, men med ulike metoder og ulike resultater.
Halvorsen tror det har sammenheng med tiden som er brukt for å overvåke hjerteaktiviteten.
Prosjektlederen mener derfor at det er nødvendig med en undersøkelse som ser på hvor utbredt atrieflimmer er når hjerteaktiviteten måles sammenhengende over en lengre periode.
NORSCREEN-undersøkelsen ber deltakerne om å ha på seg sensoren i minst tre dager sammenhengende. I den første undersøkelsen hadde deltakerne den på seg i gjennomsnittlig seks dager.
Studien skal gå over fem år. Den vil også se på om det er noen undergrupper av deltakere som kan ha større utbytte av screening enn andre.
NORSCREEN-studien skal starte i år. Studiesenteret skal etableres ved Sørlandet sykehus Arendal.
