Å være skilt eller enslig øker risikoen for demens, viser en ny, stor studie. Men forskerne fant også overraskende resultater.
Er man sammenhengende gift over mange år midt i livet har man lavere risiko for å utvikle demens i høy alder. Det bekreftes av en nylig publisert studie basert på data fra HUNT – Helseundersøkelsene i Nord-Trøndelag.
Det å være gift kan ha innflytelse på risikofaktorer for demens, forteller Vegard Skirbekk ved Folkehelseinstituttet.
Forskerne har sett på ulike typer sivilstatus hos personer over et tidsspenn på 24 år – fra personene er 44 til de blir 68 år gamle – og har undersøkt om dette har sammenheng med en klinisk demensdiagnose eller mild kognitiv svikt (MCI) etter fylte 70 år.
Resultatene viser at gruppen som var sammenhengende gift gjennom hele perioden hadde lavest forekomst av demens.
Størst forekomst fant man hos skilte og enslige.
Barn reduserer risiko
Asta Håberg er lege ved St. Olavs Hospital og professor ved NTNU, samt forsker ved Folkehelseinstituttet. Hun sier resultatene fra undersøkelsen inneholder overraskelser.
Akkurat hva som forårsaker demens er et mysterium. Denne undersøkelsen viser at det er en sammenheng mellom det å være gift og lavere risiko for demens, men vi vet ikke hva det kommer av, sier Håberg.
Det har vært en teori om at personer som er gift lever sunnere, og at det forklarer forskjeller i risiko for ulike sykdommer. I denne undersøkelsen fant vi ingen støtte for at helseforskjeller mellom gifte og ugifte forklarte forskjellen i demensrisiko.
I HUNT-undersøkelsen har rundt 150.000 personer bosatt i Nord-Trøndelag gitt samtykke til at helseopplysninger kan gjøres tilgjengelig for forskning. Forskerne har brukt disse dataene for å sjekke forekomst av demens opp mot helsefaktorer som røyking, høyt blodtrykk, overvekt, fysisk inaktivitet, diabetes, psykiske plager og det å ha nære venner.
– Vi trodde at disse faktorene skulle bety noe, men det forklarte ingenting, sier Håberg.
Forskerne fant imidlertid at det å ha barn hadde betydning. Blant de ugifte i studien fant man at det å ha barn reduserte risikoen for demens med 60 prosent.
– Det eksisterer teorier om at har du barn, holder du deg mer kognitivt engasjert. Du må for eksempel forholde deg til folk og delta i aktiviteter du ellers ikke ville vært nødt til. Det stimulerer hjernen slik at den muligens fungerer bedre. På den måten bygger man seg opp en slags kognitiv reserve, sier Håberg.
Fortsatt mye ubrukte data
Denne «reserven» i hjernen er ikke strukturell. Den vil ikke kunne vises på en MR-scan eller ved å åpne hjernen og kikke inn. Den er dermed en del av «mysteriet demens». Men Håberg har håp om å kunne avdekke noe av mysteriet gjennom denne studien.
– Vi vet for eksempel ikke om det er slik at det å være gift eller ha barn beskytter mot demens, eller om det er snakk om en pre-selektering. Det vil si at mennesker som har lavere sannsynlighet for å utvikle demens samtidig har høyere sannsynlighet for å finne en partner og få barn. Men det at vi har HUNT, gjør at vi har masse data tilgjengelig som vi ennå ikke har brukt til å undersøke dette nærmere.
Som lege er hun heller ikke overbevist om at demens er en uunngåelig følge av å eldes.
Det er en vanlig tankegang at «lever man bare lenge nok så blir man før eller siden dement». Jeg er ikke så sikker på at jeg er enig i det. Man har denne teorien om at man kan ha kognitive reserver.
Det kan se ut som at det er forhold som hjelper til å bygge opp slike reserver, som gjør at man starter opp med flere forbindelser i hjernen. For eksempel ser vi at utdanning er en faktor, og at jo lengre utdanning du har, jo bedre «reserver» bygger du opp.
Samtidig – når en person med lang utdanning først får Alzheimer, så går sykdommen like fort fremover. Reservene fungerer dermed utsettende inntil sykdommen slår inn.
Foreslår å gjøre det enklere å få barn
Resultatene er del av forskningsprosjektet REFAWOR (Cognitive reserve work and family) finansiert av NIH i USA, som inngår i programmet «Changing lives, changing brains» («Endring i liv, endring i hjerne») i regi av Folkehelseinstituttet.
REFAWOR har et budsjett på 30 millioner kroner og har som mål å studere hvordan endringer i livssituasjon og arbeidsforhold påvirker risikoen for Alzheimer, demens og kognitive svekkelser hos eldre mennesker. Det forventes en tredobling av disse sykdommene innen 2050.
Forskerne ser nå nærmere på betydningen av det å ha barn for demensrisiko, hvilke typer arbeid man har og hvordan alder ved pensjon kan påvirke risikoen.
Demens er en fellesbetegnelse for forskjellige sykdommer og skader i hjernen. Hukommelsen svekkes, og evnen til logisk tenkning blir påvirket. Etter hvert blir det vanskelig å klare seg på egen hånd og utføre hverdagslige aktiviteter. Foreløpig finnes det ingen medisinsk behandling mot demens.
– Å finne en medisin mot demens er noe man har drømt om lenge, men ikke klart å finne. Derfor ser man mot sosiale determinanter. Hva kan samfunnet gjøre for å redusere risikoen? Staten kan for eksempel legge bedre til rette for å få barn, sier Håberg.
Gener kan gi sårbarhet
Et av de neste skrittene er å se på genetiske sammenhenger, forteller Vegard Skirbekk ved Folkehelseinstituttet.
– Vi vet at det er gener som gir økt risiko for demens, men folk med disse genene kan likevel godt bli 90 år uten å oppleve kognitive problemer, sier Skirbekk.
– Man kan si at den økte risikoen som ligger i genene kan sees på som en sårbarhet, hvor det å ha et stabilt familieliv muligens kan redusere denne sårbarheten.
Han understreker at denne studien ikke sier noe om de biologiske mekanismene bak demens.
– Men den viser at det å være gift kan ha innflytelse på risikofaktorer. Man blir mer kognitiv aktiv, man takler motgang bedre og er mindre utsatt for stress. Partneren representerer en sikkerhet som gir deg en buffer.
Om det er noen forskjell på det å være samboer og det å være gift, gir ikke studien noen svar på. Under en prosent av de ugifte i undersøkelsen levde i samboerskap.
– Det er svært få samboere i denne aldersgruppen i HUNT, sier Håberg.
