Å bytte ut omtrent halvparten av animalske proteinkilder med vegetariske gir mindre risiko for hjerte og karsykdommer og diabetes type 2.
De nordiske kostholdsrådene er nå ute på høring. Ernæringsforskere har også bidratt med å finne ut hva vi bør spise mer av og hva vi bør spise mindre av.
Jutta Dierkes ved Klinisk institutt 1 og hennes nordiske kolleger har gjennomført en såkalt systematisk oversiktsstudie om helseeffekten av å bytte ut animalske proteinkilder med vegetariske.
I en systematisk oversiktsstudie gjennomgår forskere tidligere studier av høy kvalitet relevant for et bestemt spørsmål.
Fokus var på studier med friske mennesker. Studier med personer som allerede har sykdommer, ble ekskludert, sier professor i klinisk ernæring, Jutta Dierkes.
Totalt har forskerne gått gjennom omtrent 15.000 titler og vitenskapelige sammenfatninger. 124 artikler har de gjennomgått i detalj.
Totalt satt de igjen med 20 studier inkludert i oversiktsstudien. Av disse er 13 randomiserte kontrollstudier, sju er såkalte kohortstudier.
Nedgang i risiko på mellom 10-20 prosent
I kohortstudiene så de på store grupper av mennesker. De analyserte deres kosthold i forhold til forekomst og dødelighet av hjerte- og karsykdommer og forekomst av diabetes type 2.
Disse dataene blir vanligvis hentet fra for eksempel reseptregistre eller dødsårsaksregistre, for å se om de har blitt syke senere, forteller Dierkes.
I de kliniske randomiserte kontrollstudiene de har sett på, har en mindre gruppe mennesker fått byttet ut en del av de animalske proteinene med vegetariske kilder.
Randomisering er en form for loddtrekning der utvelgelsen av personer i studier skjer på en tilfeldig måte. Utvelgelsen er altså ikke er bestemt ut fra egenskaper hos deltakerne.
Etterpå har de sett på ulike typer fett i blodet, inkludert kolesterolnivået og blodsukkeret til begge gruppene.
Analysene av de kliniske studiene viser at det er en positiv effekt på kolesterolet å bytte ut animalsk protein med planteprotein. Effekten er størst på det farlige LDL-kolesterolet.
Kolesterol hører til fettstoffene (lipider) og finnes i de fleste av kroppscellenes membraner. Både de som omgir cellene og de som finnes inne i cellene. LDL (low density lipoprotein er også kalt «den dårlige kolesterolen». Den bør vi ikke ha for mye av.
Gjennomgangen av kohortstudiene viste at å bytte ut tre til fem prosent av energiinntaket inntatt som dyreprotein til planteprotein vil gi en nedgang i risikoen for å utvikle hjerte- og karsykdommer på mellom 10-20 prosent.
Det er viktig å se på såkalte substitusjonseffekter, siden matvarer vanligvis ikke tas bort, men byttet ut med andre ting. Man må jo spise noe, sier Dierkes.
Tilsvarer cirka 80 gram kyllingfilet
Mellom tre til fem prosent høres kanskje ikke så mye ut, men siden det meste av energiinntaket vi får i oss er fra karbohydrater og fett, så utgjør det halvparten av det kjøttet vi spiser.
Beregnet ut ifra at vårt daglige energiinntak er på rundt 2.000 kalorier, så tilsvarer dette cirka 80 gram kyllingbryst eller en halv liter melk, sier Dierkes som et eksempel.
For de fleste vil det innebære omtrent en halvering av det daglige inntaket av animalske proteiner. Ifølge Dierkes er det lurt ikke bare for helse, men også for miljøet.
Kjøttinntaket vårt har minket, men de aller fleste av oss spiser mer kjøtt enn anbefalt. Her er det ikke snakk om å kutte kjøtt helt, men om å redusere. Å halvere kjøttinntaket vårt er lurt både i et helseperspektiv og et bærekraftperspektiv, sier professoren.
Referanse:
- Universitetet i Bergen
- Christel Lamberg-Allardt, Jutta Dierkes mfl.: Animal versus plant-based protein and risk of cardiovascular disease and type 2 diabetes: a systematic review of randomized controlled trials and prospective cohort studies. Food & Nutrition Research, 2023. Doi.org/10.29219/fnr.v67.9003
