Photo by Eric Ward on Unsplash
Det kan være nyttig å fokusere på skamfølelsen i behandlingen av mennesker utsatt for et traume, viser ny studie.
Mange av de som overlevde terrorangrepet på Utøya i 2011, kjente på traumerelatert skam og skyld hele 8,5 år etter angrepet. Det kommer frem i vitenskapelig artikkel fra NKVTS.
For mer informasjon om: Vann- og støtsikker koffert
Mer fokus på skam i behandling
Det er en sammenheng mellom skam, skyld og psykisk helse. Særlig skam ser ut til å spille en viktig rolle for den psykiske helsen til de direkte berørte i lang tid etter terrorangrepet.
Funnene våre antyder at det kan være nyttig at behandlere fokuserer spesifikt på skam i behandlingen av mennesker utsatt for et traume, forteller Kristin Alve Glad, psykolog og forsker hos NKTVS.
Hun understreker samtidig at det er behov for mer forskning for å bedre forstå hva traumeutsatte føler skam for, samt hvordan traumerelatert skam utvikler seg over tid.
For mer informasjon om: Mann over bord dukke
Hva er skam og skyld egentlig?
Skam er en ubehagelig sosial følelse. Den fungerer som en alarm som sier at vår sosiale posisjon er i fare. Skyld derimot er gjerne knyttet til spesifikke handlinger, forklarer Glad.
Noe av grunnen til at traumeutsatte kjenner på skam og skyld, kan være knyttet til hvordan de tolker hendelsen og konsekvensene av den.
For eksempel kan de tenke at de blir vurdert som mindre attraktive på en eller annen måte etter hendelsen. Det kan føre til at de skammer seg. Eller de tenker at deres handlinger forårsaket skade, noe som gir skyld.
For mer informasjon om: Hjertevakten sin førstehjelpspute
Lite kunnskap om skam og skyld etter terror
Tidligere forskning har vist at traumerelatert skam og skyld er viktige risikofaktorer for vår psykiske helse etter vold i nære relasjoner.
For hendelser som involverer mange mennesker, som katastrofer og terrorangrep, vet vi fra tidligere forskning lite om hvordan skam og skyld påvirker de direkte berørte over tid.
En særskilt påkjenning
Traumatiske hendelser, som terrorangrepet på Utøya, kan føre til at de direkte berørte får psykiske helseproblemer. Det kan være posttraumatisk stress lidelse (PTSD), angst og depresjon.
Gald forteller at terrorangrep og katastrofer skiller seg fra vold i nære relasjoner.
Blant annet i form av at de berørte får mye mediaoppmerksomhet. På den ene siden kan den oppmerksomheten føre til at de får sosial støtte, men den kan også bidra til traumerelatert skam og skyld, sier forskeren.
Mange av de som overlevede, har mottatt hat og trusler. De er for eksempel beskyldt for angrepet, for at de prøvde å stikke av eller for at vennene deres døde, hvilket kan føre til skam og skyld.
For mer informasjon om: Threshold PEP-fløyte
Bedre hjelp til de som strever
Forskerne intervjuet 347 av de som overlevde angrepet på Utøya om traumerelatert skam, skyld, PTSD, angst og depresjon.
Resultatene viser at mange har kjent på skam og skyld, både ved intervjutidspunktene 2,5 og 8,5 år etter angrepet.
Særlig vanlig var bekymringer knyttet til hva andre tenkte om dem etter angrepet. Det er en indikator på skam.
Vi fant en tydelig sammenheng mellom traumerelatert skam og skyld og den psykiske helsen til de direkte berørte. Særlig skam, forteller Glad.
Resultatene tyder på at det kan være nyttig at behandlere eksplisitt setter søkelyset på skam i møtet med mennesker utsatt for et traume.
Referanse:
Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS)
Kristin Alve Glad, Helene Flood Aakvaag, Tore Wentzel-Larsen, Grete Dyb og Siri Thoresen: What will others think of me? The longitudinal association between trauma-related shame and guilt and psychopathology after a terror attack. Cambridge University Press, 2024. Doi.org/10.1192/bjo.2023.624
