Kolesterol og risiko for hjerteinfarkt

24. juni 2024

993

Kolesteroltyper og deres innvirkning på hjerteinfarktrisiko er et viktig forskningsfelt. Forskere ved St. Olavs hospital, inkludert overlege Elisabeth Kleivhaug Vesterbekkmo, og doktorgradskandidat Julie Caroline Sæther, undersøker mikro-RNA og undergrupper av kolesterol som potensielle markører for å avdekke risiko for hjerteinfarkt. De fokuserer på betydningen av LDL-kolesterol og andre lipoproteiner som VLDL og Lp(a) i utviklingen av aterosklerose. De har identifisert at visse typer plakk i blodårene, spesielt de som er lipidrike og ustabile, øker risikoen for hjerteinfarkt. Forskningen viser også at arvelige faktorer som familiær hyperkolesterolemi (FH) kan øke risikoen for hjerte- og karsykdommer. Livsstilsendringer og medisiner som statiner kan bidra til å stabilisere og redusere plakk, men for noen med høye nivåer av LDL, er medisinering nødvendig for å redusere risikoen. Studiene understreker viktigheten av tidlig oppdagelse og behandling av høyt kolesterol for å forebygge hjerteinfarkt.

Plakk. Det starter med en betennelse. Kanskje har du gått med litt for høyt blodtrykk i litt for lang tid. Blodåren er blitt sårbar.

Små partikler – lipoproteiner inneholdende kolesterol – fester seg i åreveggen og blir angrepet av immunceller. En klump av fett og døde celler bygger seg opp under en tynn, beskyttende hinne.

Usynlig for det blotte øye, inntil klumpen en dag stenger åren fullstendig. Eller til den plutselig sprekker opp. Oksygenet kommer ikke fram til hjertet, og hjerteinfarktet er et faktum.

Det er ikke ett fett hvilket plakk du har, sier overlege ved Klinikk for hjertemedisin ved St.Olavs hospital, Elisabeth Kleivhaug Vesterbekkmo.

Noen har vulnerable plakk, ustabile plakk. Disse har typisk et stort volum, som gjør blodåren trangere. Etter hvert som plakket vokser vil det påvirke blodstrømmen. De har typisk også et høyt fettinnhold, og er omkranset av en tynn hinne eller kapsel som lett kan sprekke. Litt som en diger kvise.

Vi snakker om aterosklerose, åreforkalkning. Forårsaket av blant annet kolesterol, som de fleste av oss ikke tenker særlig på før vi når en viss alder. Da kan det være i seneste laget.

-ANNONSE-

For mer informasjon om: Heartstart FRx

Risikofaktorer for hjerte- og karsykdommer

Alder (risikoen øker med alderen)
Kjønn (menn har vanligvis høyere risiko enn kvinner, men risikoen for kvinner øker etter overgangsalderen)
Høyt blodtrykk
Høyt kolesterolnivå
Diabetes
Overvekt eller fedme
Røyking
Stillesittende livsstil og mangel på fysisk aktivitet
Dårlig kosthold, spesielt et høyt inntak av mettet fett, sukker og salt
Familiær historie med hjerte- og karsykdom
Kronisk betennelse ( for eksempel leddgikt, psoriasis, SLE osv.)
Stress

Kolesterol og kolesterol

-ANNONSE-

For mer informasjon om: Mini Anne

Antallet personer som dør av hjerte- og karsykdommer har gått betydelig ned i Norge de siste 40 årene. Likevel opplever over 10.000 personer hvert år å få akutt hjerteinfarkt.

Spørsmålet er om noen av disse kunne vært unngått? Vi vet at over 55 prosent av disse har det vi kaller metabolske drivere. Da snakker vi særlig om høyt LDL-kolesterol samt forhøyet blodsukker og høyt blodtrykk, sier Vesterbekkmo.

Forskerne er enige om at det er en direkte årsakssammenheng mellom LDL-kolesterol og åreforkalkning. Jo mer LDL-kolesterol i omløp inne i kroppen, jo høyere risiko for betennelse og avleiring av plakk.

Dette er det konsensus, enighet, om. Det er en overveldende mengde data som viser det. Jo lavere LDL, jo bedre.

Men det finnes også andre kolesterolholdige partikler i blodet som disponerer for hjerte- og karsykdom. Stoffer som ikke måles rutinemessig. Et eksempel er VLDL-kolesterol, en type fettstoff som har høyt innhold av triglyserider.

VLDL-kolesterol har vist seg å øke dannelsen av plakk, sier Vesterbekkmo.

Et annet viktig fettstoff i blodet er lipoprotein(a), oftest bare kalt Lp(a). Dette består av en LDL-partikkel som har et spesielt protein bundet til seg, apolipoprotein a. Høyt nivå av Lp(a) øker risikoen for hjerte- og karsykdom. Omtrent 5 prosent av befolkningen har betydelig forhøyet verdi av denne risikofaktoren, som er arvelig betinget.

Har man betydelig opphopning av hjerte- og karsykdom innad i familien, bør man undersøke om man har forhøyet nivå av denne, presiserer Vesterbekkmo.

-ANNONSE-

For mer informasjon om: Lommemaske med oksygenventil og etui

B-gjengen i blodet

Videre er det noen som får hjerteinfarkt uten at nivåene av LDL-kolesterol i blodet er svært høye.

Da må vi lete etter andre årsaker, sier Vesterbekkmo.

Felles for de kolesterolholdige partiklene som er sykdomsfremkallende, er at de har et lite «ekstraprotein» på seg, kalt Apo-B.

Vi kaller det B-gjengen. sier Vesterbekkmo. – Apo-B kan måles i blodet, og forteller oss hvor mange sirkulerende Apo-B-partikler du har som kan nå blodåreveggen. Det gir oss viktig tilleggsinformasjon.

Man kan altså ha et tilsynelatende rimelig greit kolesterolnivå, om man kun måler LDL-kolesterol, HDL-kolesterol og totalt kolesterol i blodet. Dette er den vanlige kolesteroltesten som foretas rundt om på legekontorene i dag. Samtidig kan man ha høye nivåer av andre lipoprotein som gjør at man har økt risiko, uten å vite det.

Kolesterol øker med alderen. Derfor bør man følge med på utviklingen etter hvert som årene går. Har man for eksempel betydelig økt nivå av Lp(a) kan man raskt komme opp i nivå der det er anbefalt med oppstart av forebyggende medisin, sier Vesterbekkmo.

-ANNONSE-

For mer informasjon om: Førstehjelpstips for deg med barn i huset

Leter etter nye markører

Julie Caroline Sæther har nylig tatt doktorgrad på biomarkører som kan avdekke fettrike plakk og risiko for fremtidig hjerteinfarkt. Hun har jaktet på nye markører i blodet som kan oppdages med en enkel blodprøve.

Noen pasienter som kommer til sykehus med hjerteinfarkt har ikke de kjente, klassiske risikofaktorene. Kanskje har de ikke engang hatt symptomer i forkant av infarktet, sier Sæther.

For disse pasientene kommer hjerteinfarktet nærmes som lyn fra klar himmel. Årsaken kan ligge i hvilken type åreforkalkning den intetanende pasienten har. Som Vesterbekkmo sier: Noen plakk er mer ustabile enn andre.

Lipidrikt plakk, altså plakk med mye fett i, er mer utsatt for rupturer. Kappen som dekker over plakket er tynnere, og har lettere for å sprekke, sier Sæther.

Blir det en sprekk, vil innholdet komme ut i blodet. Da kan det fort bli til en propp som tetter blodåren helt, og man får en akutt situasjon. Da er rask behandling avgjørende for å minske skaden på hjertemuskelen og redusere faren for ytterligere komplikasjoner.

-ANNONSE-

For mer informasjon om: Lille Anne 6 pakning

Lipoproteiner og kolesterol

Lipoproteiner er små partikler som frakter fettstoffer i blodet. Kolesterol og triglyserider er to viktige typer fettstoffer som er avhengig av transport i lipoproteiner.
Det er i hovedsak fem lipoproteiner som er viktige når man snakker om kolesterol: kylomikroner, VLDL, IDL, LDL og HDL. Disse har ulike egenskaper, størrelse og ulikt innhold av fettstoffer.
På overflaten av lipoproteinene finner man andre små proteiner, som kalles apolipoproteiner. Disse kan analyseres med blodprøver.
På kylomikroner, VLDL, IDL og LDL finner man apolipoprotein B, mens på HDL finner man apolipoprotein A1.
Partikler som inneholder apolipoprotein B frakter triglyserider og kolesterol ut til celler som trenger energi, mens partikler med apolipoprotein A1 fjerner det overflødige kolesterolet fra cellene ut i kroppen.
Kolesterol har en rekke funksjoner i organismen, blant annet som viktig bestanddel av cellenes membraner, det vil si både membranen som omgir hele cellen og membraner inni cellen. Den medvirker videre i blodets transport av fettstoffer, og er et forstadium i dannelsen av flere viktige stoffer, som blant annet steroidhormoner (kjønnshormoner og binyrebarkens kortikosteroider), gallesyrer og vitamin D.

-ANNONSE-

For mer informasjon om: Dukker for øvelse ved brann

Mikro-RNA, Lp(a) og små HDL-partikler

Sæther, Vesterbekkmo og kollegene prøver nå å finne markører i blodet som kan avsløre tilstedeværelsen av slike fettrike og ustabile plakk som gir økt risiko for akutte hendelser.

Vi har brukt avansert bildediagnostikk inni selve hjerteblodåren hos pasienter som vi vet har sykdomsgivende plakk, for å bestemme fettinnholdet i plakket, forklarer Sæther.

I tillegg har vi målt mikro-RNA og ulike lipider i blodet, for å se om vi fant markører som kunne si noe om plakkets fettinnhold.

Forskerne fant ett mikro-RNA samt to lipidpartikler, som også gjennom annen forskning har vist seg å være knyttet til åreforkalkning.

Vi fant at pasienter med fettrikt plakk, altså plakk med høyt fettinnhold, hadde høyere nivåer av et mikro-RNA kalt miR133b. De hadde også høyere nivåer av Lp(a) og fritt kolesterol i de minste HDL-partiklene. Men for at vi med sikkerhet skal kunne si at våre funn er sanne, må det forskes mer på dette. Vi må ha større studier med flere pasienter, sier Sæther.

Alle pasientene i studien brukte statiner, som er kolesterolsenkende medisiner.

Dette visket nok ut noen mulige funn, men vi vet at både HDL og Lp(a) ikke blir påvirket av statiner i betydelig grad.

Samtidig er forskning på miR133 og undergrupper av lipider sprikende. Ifølge Sæther er det fortsatt mye lab-arbeid som må gjøres.

Selv om vi nå har gode nok metoder til å måle mikro-RNA, så er analysene dyre og tidkrevende. På den andre siden har metodene for måling av undergrupper av lipider blitt såpass gode at de kan være mulige å få brukt i klinikken dersom man ser at det gir viktig informasjon om risiko, sier Sæther.

-ANNONSE-

For mer informasjon om: HLR brett, hjertebrett

Sjekk familiehistorien

Ved klinikk for hjertemedisin ved St. Olavs er Vesterbekkmo opptatt av å oppdage potensielle fremtidige hjertepasienter tidlig. Slik at man kan unngå at de blir hjertepasienter.

Vi vil gjerne sette på bremsen tidlig på åreforkalkningsprosessen. Finner vi unge mennesker med høyt kolesterol, og starter behandlingen tidlig, kan vi forebygge sykdom i stor grad.

Kommer man fra en familie der mor eller far har fått hjertetrøbbel tidlig, det vil si før fylte 55 år hos far eller før fylte 65 år hos mor, kan man være arvelig belastet. Har man i tillegg søskenbarn, tanter og onkler som har måttet foreta utblokkinger av årer mens de ennå er midt i livet, bør man være oppmerksom.

Da kan man ha en økt risiko, som man faktisk kan gjøre noe med. Men da må man kjenne sin lipidprofil. I tillegg må man selvfølgelig ha god kontroll på andre tradisjonelle risikofaktorer, sier Vesterbekkmo.

Arvelig høyt kolesterol, eller familiær hyperkolesterolemi (FH), er en av de vanligste arvelige tilstandene i befolkningen. Omtrent 1 av 200-300 nordmenn har denne genfeilen, mange uten å vite om det.

Vesterbekkmo mener derfor man bør begynne med det enkleste: Å spørre pasienten om det er opphopning av hjertesykdom eller hjerneslag forårsaket av åreforkalkning i familien.

Slår man sammen familiehistorie med kolesterolmåling, får man raskt et viktig bilde av risikoen. Dette må så sees i sammenheng med tradisjonelle risikofaktorer.

-ANNONSE-

For mer informasjon om: Advanced Venipuncture Arm – Light

Når ulykken først er ute

Er åreforkalkningen først etablert, blir plakket og sykdommen værende. også om man har fått behandling med stent, såkalt utblokking. Det er derfor viktig med både god medikamentetterlevelse og livsstilsendringer, understreker Vesterbekkmo.

Medisiner som statiner og andre moderne medikamenter kan til en viss grad redusere og stabilisere plakket, men også livsstilsendringer med regelmessig trening er viktig. Vår forskningsgruppe har gjort studier som viser at regelmessig trening ikke bare påvirker risikofaktorene i gunstig retning. Trening påvirker også plakket direkte.

Trening gjør plakket mer stabilt. Fettinnholdet går ned. Treningen har også en gunstig påvirkning på lipidprofilen.

Men det «vonde» kolesterolet endres ikke av trening.

Vi kan ikke løpe fra LDL-nivået vårt. Skal vi virkelig få redusert nivået av det vonde kolesterolet, må det effektive medisiner til. Særlig hos dem med betydelig forhøyede verdier. Jo før, jo heller, sier Vesterbekkmo.