Photo by Romina Farías on Unsplash
Meslinger, en av de mest smittsomme virussykdommene, har vært en betydelig helseutfordring gjennom historien. Til tross for effektive vaksinasjonsprogrammer som har redusert forekomsten dramatisk, fortsetter sporadiske utbrudd å oppstå, spesielt i grupper med lav vaksinasjonsdekning. Med Covid-19-pandemien som har forsinket vaksinasjonsinnsatser globalt, er det viktigere enn noen gang å opprettholde høy vaksinasjonsdekning for å beskytte samfunn mot denne alvorlige sykdommen.
Meslingviruset og dets historie
Meslingviruset, som tilhører familien paramyxoviridae, har mennesket som eneste reservoar og kan deles inn i åtte grupper med 24 genotyper. Meslinger har vært en fryktet sykdom siden de tidligste sivilisasjoner, med høy barnedødelighet og store epidemier i områder uten immunitet, som Cuba i 1529 og Grønland i 1951. Virusets årsak til sykdommen ble påvist i 1911, og identifisert i 1954. Vaksinen ble utviklet på 1960-tallet.
For mer informasjon om:Heartstart FRx
Meslinger i Norge
Den første epidemien ble beskrevet i 1669, med gjentatte store epidemier på 1700-tallet. Fra midten av 1800-tallet opptrådte periodiske epidemier med 3-4 års mellomrom. Dødeligheten var høy på 1800-tallet, men sank i første halvdel av 1900-tallet. Vaksinasjon ble innført i 1969, og insidensen har siden sunket. Siste større utbrudd var i 1980-81. Mindre utbrudd har forekommet blant uvaksinerte grupper.
For mer informasjon om: Duty Range redningsdukker – barn/ungdom
Global situasjon
Globalt sank forekomsten av meslinger med 88 % fra 2000 til 2016, men økte igjen i 2017-2019. Vaksinasjonsinnsatser har redusert dødsfall fra over 1 million i 2000 til 60 700 i 2020. Covid-19-pandemien har ytterligere komplisert situasjonen, med forsinkelser i barnevaksinasjonsprogrammer. Meslinger er endemisk i flere europeiske land, og utbrudd forekommer i grupper med lav vaksinasjonsdekning.
For mer informasjon om: Lommemaske med oksygenventil og etui
Smittemåte og symptomer
Meslinger spres via luftsmitte og kontaktsmitte med sekret fra luftveier. Inkubasjonstiden er 7-23 dager, vanligvis 10-14 dager. Symptomer inkluderer feber, hoste, utslett og lysskyhet. Komplikasjoner kan være lungebetennelse og encefalitt, med høyere risiko for spedbarn, tenåringer, voksne, personer med redusert immunforsvar og gravide.
Diagnostikk og behandling
Diagnostikk krever laboratoriebekreftelse. Meslinger er nominativt meldingspliktig i Norge. Ingen spesifikk behandling finnes, men bakterielle superinfeksjoner behandles med antibiotika. Forebygging skjer gjennom vaksinasjon, med MMR-vaksine introdusert i 1969.
For mer informasjon om:Lille Anne
Forebyggende tiltak og håndtering
Vaksinasjon er det primære forebyggende tiltaket, med mål om å utrydde meslinger. Ved utbrudd isoleres tilfeller, og nærkontakter kan få MMR-vaksine eller immunglobulin som posteksponeringsprofylakse. Meslinger er definert som en allmennfarlig smittsom sykdom, og det er meldingsplikt til MSIS ved tilfeller.
For mer informasjon om: Førstehjelperens akuttsekk
Konklusjon
Meslinger har historisk vært en alvorlig sykdom, men vaksinasjon har betydelig redusert forekomsten. Utbrudd forekommer fortsatt, spesielt i grupper med lav vaksinasjonsdekning. Effektiv overvåking og vaksinasjon er avgjørende for å kontrollere og eliminere meslinger.
