Persontilpasset medisin er fremtidens behandling, ifølge verdens fremste kreftspesialister. Den nye fremgangsmåten kan øke overlevelse og livskvalitet, og bør innføres i Norge snarest, mener norske leger.
Behandlingsmetoden, også kalt presisjonsmedisin, baserer seg på kunnskap om biologiske forhold hos den enkelte pasient. Ved å kartlegge genetiske særtrekk i en kreftsvulst kan legene tilpasse behandlingen til din sykdom – heller enn å følge standardbehandling. Denne metoden gir økt overlevelse, mindre bivirkninger og bedre behandling. 
Annonse: IV-Arm
– Persontilpasset medisin er fremtiden, sier fagleder og onkolog ved Aleris,
Behandlingsmetoden han snakker om går enkelt forklart ut på:
- Å tilnærme seg hver pasient på en mer detaljert måte, basert på biologiske egenskaper i sykdommen.
- Genetisk testing (såkalt DNA-sekvensering) av flere pasienter. Genetisk testing vil si å undersøke eventuelle genfeil svulsten til en pasient har.
- Dataen brukes til å vurdere videre behandlingsvalg. Teknologien og fremgangsmåten blir spådd å være dette århundrets viktigste medisinske gjennombrudd.
- Genetisk testing kan være nøkkelen til å finne ut hvilke pasienter som har nytte av immunterapi – en behandlingsform som fremdeles bare fungerer godt for en liten andel pasienter.
Marius Normann får støtte fra en av verdens fremste innen genetisk testing, ASCO-president, Howard A. Burris.
– Uten genetisk testing skyter vi i mørket. Med det store antallet behandlingsmuligheter som er tilgjengelig i dag er det umulig å finne riktig behandling hvis vi ikke tester alle med spredning, sa Burris på et foredrag om persontilpasset medisin under en kreftkonferanse nylig.
Målrettet behandling til hver pasient
Under ASCO-konferansen ble løftet frem flere spørsmål om persontilpasset medisin. Blant annet: Hvor ofte bør pasienter testes? Hvilke type gentesting skal brukes? Skal man teste 50 gener, eller 400? 
Annonse:En robust hjertestarter som tåler fuktig miljø.
Ett av spørsmålene som ble diskutert i mange av foredragene var om man burde genteste alle pasienter, eller bare pasienter hvor man vet at genetikk kan ha en virkning.
– Alle som har spredning må få en genanalyse av tumor, selv om sannsynligheten for at den kan brukes er liten. Vi må teste alle fordi det kan få stor betydning og redde livet til et fåtall pasienter, sier forskningsdirektør i Helse Bergen, Bjørn Tore Gjertsen, til VG.
Vi møter ham i Chicago, hvor han er en av 32.000 kreftleger fra hele verden som har kommet til ASCO for å lære om det nyeste innen kreftforskning.
– Det burde innføres snarest. Staten burde si: Vi bare gjør det. Og så må vi bruke dataen vi samler inn til å forstå hvordan dette skal brukes best mulig, spesielt i oppfølging av pasientene våre, sier Gjertsen.
Han forklarer hvorfor gentesting er viktig:
- Kreft er mer enn én sykdom. Det er en sammensetning av DNA, RNA, proteiner og proteinfuksjoner – og hvordan disse fungerer sammen.
- Vi kan si at kreft er mange sykdommer med få likhetstrekk, hvor hver svulst er like forskjellig som mennesker. Hvilket organ kreften sitter i har ikke alltid innvirkning på hvordan den oppfører seg.
- I dag vet de at en svulst i brystet kan oppføre seg på samme måte som en svulst i lungen – heller enn en annen brystkreftsvulst. Det er her persontilpasset behandling kommer inn. Målet er å finne ut hvordan svulsten er satt sammen, for så å kunne angripe den på best mulig måte.
Annonse: Se utvalget vårt
Gentest godkjent til bruk i USA
Det siste året har amerikanske helsemyndigheter (FDA) godkjent to revolusjonerende behandlinger innen persontilpasset medisin:
Den første gen-testen som kan brukes til å finne mutasjoner i flere forskjellige typer kreftsvulster, samt en medisin som går spesifikt på spesielle genmutasjoner i kreftsvulsten – uavhengig av krefttype.
Flere norske kreftleger har tatt til ordet for at norske helseforetak trenger flere ressurser for å implementere persontilpasset behandling i sykehusene. Det trengs laboratorier, oppdatert teknisk utstyr og helsepersonell fra en rekke ulike disipliner: Onkologer, hematologer, patologer, bioingeniører, molekylærbiologer, radiologer osv. Listen er lang.
«Norge ikke forberedt»
Kreftlege og professor Anne Hansen Ree har gjennomført en av Norges største studier på presisjonsmedisin. Norge er langt fremme innen forskning, sier hun. Les artikkelen i VG