Et dansk prosjekt viser at røykere som får tilbud om både røykavvenningskurs og gratis legemidler, er røykfrie lenger enn dem som bare får tilbud om kurs. Nå utredes gratis legemidler også i Norge.
Helse- og omsorgsdepartementet har gitt Helsedirektoratet i oppdrag å utrede og foreslå opplegg for et røykeslutt prosjekt for storrøykere.
– Vi har sett at et prosjekt i Danmark rettet mot storrøykere har hatt gode resultater, og ønsker derfor å utrede om vi kan gjøre noe tilsvarende i Norge. Helsedirektoratet skal etter planen levere sin utredning i august, sier statssekretær Anne Bramo i Helsedirektoratet.
Prosjektet det vises til i Danmark, er en del av en større satsing. Danske myndigheter har bevilget 26.5 millioner kroner i prosjektperioden 2017-2019 slik at kommunene kan tilby gratis røykavvenningspreparater i forbindelse med deltakelse i røykavvenningskurs. Prosjektets hovedmålgruppe er røykere med lav sosioøkonomisk status.
Begrunnelsen for det er at det er godt dokumentert at røyking i de fleste vestlige land nå er mest utbredt blant personer med kort utdanning, lav inntekt, personer som står utenfor arbeidslivet og dem som jobber i manuelle yrker. Gitt de negative helseeffektene er røyking en av hovedårsakene til sosial ulikhet i helse i disse landene.
Verdibevis gir medisin
Hvem som skal få tilbud om røykavvenningskurs, gratis røykavvenningsmidler og hvilket medikament, diskuteres i samtale om røykeslutt med en kommunal rådgiver for røykavvenning. Valget står mellom ulike reseptfrie nikotinpreparater i form av plaster, tyggegummi eller inhalator, eller reseptbelagte preparater. Hvis rådgiveren vurderer at røykeren bør få reseptbelagte medikamenter, må røykeren kontakte sin fastlege. De ordinære forskrivingsreglene som innebærer at en lege må forskrive reseptbelagte legemidler, opprettholdes i prosjektet.
Dersom røykeren og rådgiveren i felleskap konkluderer med at det er hensiktsmessig med gratis medisiner, utsteder rådgiveren et verdibevis som røykeren bytter inn mot medisiner på apoteket, eventuelt sammen med resept fra lege. Dermed slipper røykeren selv å legge ut penger og kommunene slipper et system for utbetaling til den enkelte. Regningen kommer fra apoteket til kommunen.
Evalueringen så langt viser at prislappen per røyker varierer mellom 450 kroner og opp mot 1400 kroner – avhengig av hvilke legemidler som brukes og varighet av bruken. Forutsetningen for gratistilbudet er at røykeren deltar på røykavvenningskurs, også dette gratis i regi av kommunen. Videre er det en forutsetning at kommunen har fått tillatelse fra legemiddelmyndighetene til å utlevere legemidlene gratis.
Halvparten røykfrie etter seks måneder
En foreløpig evaluering av prosjektet som er utført av konsulentfirmaet Rambøll, viser at kombinasjonen av kurs og gratis legemidler gir best resultater med tanke på røykeslutt over tid. Evalueringen viser blant annet at:
- 75 prosent av røykerne som fikk kombinasjonen kurs og gratis legemidler, var røykfrie ved avslutning av kurset. Halvparten var fortsatt røykfrie etter seks måneder. Tilsvarende tall for dem som bare gjennomført kurs, var på henholdsvis 70 prosent og 46 prosent. Forskjellene var signifikante.
- -Tilbudet om gratis legemidler fører til at flere bruker dette hjelpemiddelet for å stumpe røyken.
- Fastleger, fysioterapeuter og jobbkonsulenter henviser røykere til kommunale røykavvenningstilbud. Dette sikrer god rekruttering.
- Kommunene opplyser at samarbeidet med kommunene fungerer godt.
– Disse resultatene er helt i tråd med tidligere forskning som viser at den mest effektive måten å slutte å røyke på, er kombinasjonen av profesjonelle røykavvenningskurs og legemidler, sier spesialkonsulent Hanne Vibjerg i en pressemelding fra Sundhedsstyrelsen i Danmark.
Legeforeningen er positiv
– Vi mener i utgangspunktet at legemidler til hjelp i røykavvenning bør inn i blåreseptordningen, sier president Marit Hermansen i Legeforeningen.
Hun legger til at det danske prosjektet viser at det kan være andre løsninger, og synes det er bra at tilbudet om gratis legemidler kombineres med individuell oppfølging i form av røykavvenningskurs.
– For oss er det viktigste at man retter seg mot dem med den største belastningen, og dermed dem som trenger det mest. At dette gjøres i samarbeid med leger er viktig, selv om hovedansvaret bør ligge i kommunene og med kompetente folk der, sier Hermansen.
Legepresidenten påpeker at tiltak som reduserer andelen av røykere, også er viktig for utjevning av sosial ulikhet i helse.
Generalsekretær Anne-Lise Ryel i Kreftforeningen mener norske myndigheter må kopiere danskene raskest mulig.
– Vi har et mål om at Norge skal bli røykfritt selv om myndighetene foreløpig ikke vil sette et tidspunkt for når målet skal være nådd. Da må det settes inn gode tiltak med dokumentert effekt snarest. Dette er et eksempel på et tiltak som bør innføres, sier Ryel.
Hun legger til at det ofte er en større terskel for innføring av tilbud som koster penger, men at det er helt avgjørende for å lykkes i kampen mot tobakk.
– Gratistilbudet øker tilgjengelighet for dem som trenger det aller mest. Jeg vil utfordre myndighetene til å vurdere om det skal være et absolutt krav med deltakelse på kurs eller om ikke noen utsatte grupper bør få gratis legemidler også uten røykavvenningskurs. Det kan senke terskelen ytterligere, sier Ryel.
Røykevaner i Norge
- Rundt 10 prosent av begge kjønn i alderen 16 til 74 år er dagligrøykere. Røyking er mest utbredt blant personer i aldersgruppen 65–74 år.
- I 2015-17 røykte rundt 24 prosent av kvinner og menn med kort utdanning, rundt 15 prosent av dem med middels utdanning, og rundt fem prosent av menn og kvinner med lang utdanning.
- Røyking er vesentlig mer utbredt blant menn fra Tyrkia, Polen, Vietnam, Kosovo, Irak, Iran og Pakistan, samt kvinner fra Polen, Tyrkia, og Bosnia Hercegovina, sammenliknet med gjennomsnittet for hele befolkningen.
Kilde: Folkehelseinstituttet.
Les artikkelen i Dagens Medisin
