Flere danske regioner slutter med nye og raske metoder for å undersøke om pasienter har forkammerflimring i hjertet. Det nye medisinske utstyret er nemlig for følsomt, og risikerer å diagnostisere pasienter med hjerteproblemer, selv om det ikke feiler dem noe.
Tusenvis av blir hvert år rammet av blodpropp i hjernen, noe som også kalles hjerneslag. En av de effektive metodene for å forhindre denne typen alvorlige blodpropper, er å identifisere mennesker med forkammerflimring, som er rytmiske forstyrrelser i hjertet. Hvis man kan utrede pasienter for forkammerflimring, kan de behandles med blodfortynnende medisin.
Men et nytt ph.d-prosjekt viser at nye typer måleutstyr er så følsomme at de feildiagnostiserer for mange mennesker med forkammerflimring.
Tradisjonelt har man brukt EKG-apparater til å måle hjerterytme, men de siste årene har denne typen medisinsk utstyr fått konkurranse fra en ny type måleutstyr; en ekstern loop recorder (ELR) som automatisk tar opp forstyrrelser i hjerterytmen.
Usikkerhet utløste ph.d-prosjekt
I motsetning til EKG-apparatet, inneholder en ekstern loop recorder en liten datamaskin som selv analyserer hjerterytmen, og resultatene kan derfor raskt brukes til en endelig vurdering.
– Det tar lengre tid å bruke tradisjonelle EKG-apparater for å utrede forkammerflimring, mens de nye loop recorderne selv foretar analysen og kan overvåke hjerterytmen over lengre tid. Vi var usikre på om det nye medisinske utstyret ville fungere godt, så derfor bestemte vi oss for å undersøke en rekke pasienter med begge apparatene, sier lege og ph.d. Michala Herskind Sejr til danske Ingeniøren.
Hun har undersøkt om loop recorders egner seg som diagnostisk verktøy i forbindelse med ph.d.-prosjektet sitt ved Hjerteforskningsklinikken på Hospitalsenheden Vest i Region Midtjylland og Institut for Klinisk Medisin ved Aarhus Universitet
Én riktig – fem feil
Selv om den nyere typen loop recorders er raske, viser Michala Herskind Sejrs undersøkelse at utstyret er så følsomt i opptakene av hjerterytmen, at for hver pasient som blir korrekt diagnostisert med forkammerflimring, blir fem pasienter feildiagnostisert med forkammerflimring.
Bakgrunnen for ph.d.-prosjektet er at millioner av personer verden over, blant annet tusenvis av dansker, hvert år får hjerneslag. Og risikoen for å få et nytt slag er fem ganger så stor hvis man lider av forkammerflimring.
Selv om blodfortynnende medisiner har en veldokumentert forebyggende effekt mot et nytt slagtilfelle, er behandlingen også forbundet med en økt risiko for blødning i hjernen. Derfor er det essensielt at man er sikker på at pasientene blir skikkelig utredet og undersøkt.
– Det er viktig at utstyret som blir brukt til å stille diagnosen, også lever opp til en faglig anerkjent standard. Derfor er det fornuftig å få testet nytt måleutstyr som kommer på markedet. Ellers risikerer man både unødvendige bekymringer og overbehandling med blodfortynnende medisin, sier Michala Herskind Sejr.
187 pasienter fikk feildiagnose
Den siste modellen av loop recorder ble testet på 1412 pasienter ved Neurologisk Afdeling på Hospitalsenheden Vest. Pasientene brukte den i to døgn samtidig med at de bar på et EKG-apparat for å foreta løpende opptak for sammenligning. Loop recorderen kategoriserte automatisk 219 av de 1412 pasientene med diagnosen forkammerflimring.
Men den påfølgende analysen og sammenligningen av loop recorderens og EKG-apparatets opptak, viste at bare 32 pasienter av de 219 reelt hadde diagnosen.
I tillegg til den kliniske studien, inneholder ph.d.-avhandlingen en systematisk oversikt og et registerstudium som begge belyser forbindelsen mellom mange ekstra hjerteslag og risiko for gjentatt blodpropp i hjernen og død.
Dataene kommer fra henholdsvis systematisk litteratursøk og det kliniske studiet, koblet opp mot registerdata fra blant annet dansk Apopleksi Register.
En av forklaringene på de usikre opptakene, kan være at loop recordere bare består av to elektroder, og derfor bare produserer én EKG-linje, mens de konvensjonelle EKG-apparatene vanligvis består av fire elektroder som kan produsere to EKG-linjer, og dermed kan sortere ut tilfeldige utfall.
Regioner velger bort metoden
Sykehusene i Region Midtjylland har ikke benyttet den nye typen loop recorders som den eneste metoden for diagnostisering av forkammerflimring, og kommer heller ikke til å gjøre det inntil videre.
– Resultatene viser at opptak med denne typen eksterne loop recorders ikke kan stå alene i den endelige vurderingen. Den kan muligens brukes til å utelukke forkammerflimring, men den kan ikke brukes til å stille en diagnose, sier Michala Herskind Sejr.
– Loop recorders er for følsomme overfor ekstern støy som kan gi ekstra utslag på målingene, og utstyret tar heller ikke høyde for at mange eldre kan ha ekstra hjerteslag uten at det dreier seg om forkammerflimring. Så vi har vurdert at løsningen ganske enkelt ikke er god nok til at vi vil ta den i bruk på sykehusene våre.
Det samme gjelder også i Region Sjælland, som bruker de eksterne loop recorderne som Michala Herskind har undersøkt, men ikke til å diagnostisere forkammerflimring.
Kardiologisk Afdeling på Sjællands Universitetshospital i Roskilde – som er regionens spesialiserte hjerteavdeling – skriver følgende til Ingeniøren i en e-post:
«Vi bruker R-test 4, men stoler ikke på atrieflimring-deteksjonen. Derfor bruker vi den aldri til å stille den diagnosen. Den er altfor usikker, og finner atrieflimring på mange pasienter hvor det kan være sinusrytme med ekstra slag fra hjerteforkamrene eller bare falsk alarm. Hos oss blir hele opptaket gjennomgått, og feildiagnostiseringer blir slettet. Vi bruker derfor også Holter og ikke R-test når vi utreder diagnosen.»
Hos Region Hovedstaden opplyser CIMT/Medico-enheten til Ingeniøren at de har denne typen loop recorders, at det ikke er mulig å opplyse nøyaktig hvordan de blir benyttet.