– Det er ikke greit å måtte svelge 15 piller hver dag, hevder forsker.
Det sier forsker og lege Enrico Callegari. Han vil redusere medisinbruken for demenssyke på sykehjem.
– Eldre med demens er en spesielt sårbar gruppe som ikke bør få psykofarmaka, unntatt når det er strengt nødvendig, og kun i korte perioder, sier overlege Enrico Callegari. Han er nå godt i gang med et forskningsprosjekt der målet er å redusere og rydde opp i bruken av all psykofarmaka som foreskrives til denne pasientgruppen i dag.
– Mennesker som kommer på sykehjem er de aller sykeste eldre som har mange komplikasjoner. De bygger seg opp en lang medikamentliste, og behovet for å rydde opp i disse er stort, sier Callegari.
Han ønsket å se på hva som skal til og hvordan sykehjemmene kan bli bedre til å vurdere hvilke medisiner som er nødvendige, hvilke som er overflødige og hvilke som faktisk kan virke mot sin hensikt.
Hvorfor er pasienten urolig?
– Helsepersonale er vant til å skulle fikse pasientenes problemer raskt. Men man må investere i å få opplæring og forståelse for de underliggende årsakene til uro, aggressivitet, forvirring og angst hos eldre pasienter, særlig de som har demens. I stedet for å pøse på med medisiner, bør man vurdere om det er andre tiltak som skal til, og som kan ha vel så god effekt, sier Callegari.
14 sykehjem i syv kommuner i Østfold har deltatt i prosjektet, og helsepersonellet delt i to grupper. Alle pasienter i begge grupper har blitt kartlagt. Den ene gruppen fikk enkel opplæring i demens og alderspsykiatri og har fortsatt sine vanlige rutiner. Den andre gruppen fikk spesiell opplæring i bruk av psykofarmaka hos eldre og hvordan man skal gjøre en strukturert legemiddelgjennomgang.
Den ene gruppen har fortsatt sine vanlige rutiner, mens i den andre gruppen har pasienter blitt intervjuet og ansatte kurset.
Ble kjent med pasientene på en ny måte
Inger Aarmo er sykepleier og teamleder ved Borgen sykehjem, som er ett av sykehjemmene som har deltatt i kartleggingsarbeid og fått undervisning.
– Vi har gjennomført intervjuer med 22 pasienter med demens. Mange av dem har sterk kognitiv svikt, så det var utfordrende men veldig interessant, sier Aarmo.
Pasientene skulle testes for hukommelse, depresjonssymptomer, angst, adferd og livskvalitet. I tillegg kartla man medisinbruken, og hvordan denne endres over tid.
– Å vurdere livskvalitet handler om hvordan pasienten forholder seg til andre, om de er sosiale, om de ser ut til å kose seg når de spiser, om de vandrer mye, forteller Aarmo. For henne har kursingen vært en nyttig oppfrisking av kunnskap om demens og medisinering, og mange av sykepleierne i hennes team forteller at de har blitt kjent med pasientene på en annen måte.
– Vi sier at en pasient er urolig, men hva er egentlig uro? Det hender ofte at en sykehjemslege ringer meg angående en pasient som er urolig. Da spør jeg; hva skyldes denne uroen? Å stille dette spørsmålet er et viktig element i undervisningen i forskningsprosjektet forklarer Callegari. Inger Aarmo er helt enig.
– Det er jo mange ting som trigger uro. Det kan være andre pasienter, måten vi pleiere oppfører oss på, miljøet på avdelingen, at pasienten har vondt i en tå eller er sulten, effekten av medisiner. Det er dette vi må vurdere før vi tyr til medisiner, sier hun.
Ekstremt mye medisiner
At medisiner ikke er til å unngå hos pasienter på et sykehjem, er det enighet om. Men lista må legges høyt, mener Enrico Callegari.
– Det jeg har observert er at det er mange som får ekstremt mye medisiner. Det er ikke greit å måtte svelge 15 piller hver dag. Jeg begynner å klø meg i hodet hvis en pasient står på mer enn fem medisiner.
Det finnes kunnskap om hvordan de ulike medisinene kan påvirke hverandre, men denne kunnskapen gjelder ikke de veldig gamle med mange ulike sykdommer. Callegari mener det er et stort udekket behov for mer kunnskap på dette området.
Så, hvordan få medisinbruken ned?
Trygghet, tillit, tid
– Det som er unormalt utenfor sykehjemmet, kan være normalt for en eldre pasient med demens. Det vi har blitt minnet på gjennom denne opplæringen, er at vi ikke må ty til piller før vi har prøvd ut andre grep, forteller Aarmo.
Trygghet, tillit og tid til å se enkeltmennesket, er tre punkter hun trekker frem, i tillegg til å være nysgjerrig og spørrende til hva som trigger «unormal» adferd.
Etter at alle intervjuer, data og statistikk er kartlagt og analysert, håper Enrico Callegari at resultatene for forskningsprosjektet vil føre til økt fokus på bruk av psykofarmaka på sykehjem.
Forhåpentligvis vil det også på sikt kunne bidra til at antallet piller i eldre sykehjemspasienters daglige cocktail vil minke.
