Men folk som lever usunt, er mer skeptiske til slike tiltak enn andre
For første gang har forskere undersøkt hva folk egentlig synes om at myndighetene via informasjonskampanjer informerer om hva som er sunt og usunt og iverksetter ulike tiltak i et forsøk på å påvirke folk til et sunt levesett.
To hovedfunn skiller seg ut:
- Nordmenn flest er positive til at myndighetene driver med sykdomsforebyggende tiltak.
- Men de som i størst grad er målgruppe for tiltakene: folk som røyker, lar være å trene og har et usunt kosthold, er mest skeptiske til at myndighetene driver med slikt.
Har kartlagt holdningene til 2700
Funnene kommer frem i en analyse utført av et forskerteam fra Universitetet i Oslo og NTNU. De har fått tilgang til data der bortimot 2700 nordmenn har svart på en rekke spørsmål om egne matvaner, røykevaner, inntak av alkohol og fysisk aktivitet. De spurte har også fått spørsmål om hvordan de betrakter egen helse og hvilket parti de stemmer på.
Når forskerne konkluderer med at folk flest uttrykker en moderat støtte til en aktiv folkehelsepolitikk, altså en politikk som går litt lenger enn bare å informere, har de blant annet summert svarene på spørsmålene nedenfor med ytterligere et spørsmål om i hvor stor grad myndighetene har et ansvar for å ta vare på folks helse.
– Vi har slått sammen svarene på fem spørsmål og laget en indeks. Den beskriver om man er positiv eller negativ til at myndighetene skal drive med forebyggende helsearbeid, opplyser stipendiat Gloria Traina ved Institutt for helse og samfunn ved Universitetet i Oslo. På en skala fra 1–5 har forskerne funnet ut at nordmenn ender på 3,4.
Ut ifra det beskriver de holdningen til om staten aktivt skal forsøke å påvirke folks helse som moderat positiv.
Alders- og kjønnsforskjeller
Forskerne har også funnet ut at:
- kvinner har en mer positiv holdning enn menn
- folk over 61 år i mindre grad enn andre er tilhengere av slike tiltak
- det er ikke signifikante utslag ut ifra politisk tilhørighet
- folk som selv oppgir at de har usunne spisevaner, røyker og er fysisk inaktive, er mindre positive enn dem som oppgir en sunnere livsstil, til at det offentlige aktivt skal drive med helseforebyggende tiltak.
– De som i størst grad trenger forebyggende helsetiltak, er mest negative.
Vil ikke høre fordi de har dårlig samvittighet?
Sol Grevstad, som gir uttrykk for en «alt-med-måte-holdning» når det gjelder å spise sunt, har en teori om hvorfor de som trener lite, røyker og har usunne matvaner er mest skeptiske til helseforebyggende tiltak fra myndighetene.
– De har dårlig samvittighet, sier hun.
– Mange vil ikke la seg påvirke. De orker ikke høre om det de ikke gjør, legger hun til.
Selv om elektrikerne Gundersen og Skistad er positive til helsefremmende informasjon, har ikke minst Gundersen en klar oppfatning av hvor grensen går for helsemyndighetenes rolle.
– Røykeloven? Den er litt drøy. Men at det skal være aldersgrenser på alkohol og tobakk, det er jeg for, sier han.
Mindre støtte til lovendringer
– Det er mindre oppslutning om at myndighetene skal «vedta flere lover som påvirker folks helse», sier Traina.
Men hun legger til at spørsmålsstillingen gjør det litt vanskelig å vite hva folk tenker når de svarer. Det kan dreie seg om alt fra hvorvidt man ønsker en røykelov eller lover om miljørettet helsevern til lover som regulerer annen adferd.
– Her har vi ikke entydige data, sier hun.
Spørsmålene forskerne har hatt som utgangspunkt for sin studie, ble opprinnelig utarbeidet via et samarbeid mellom Sintef og Landsforeningen for hjerte- og lungesyke i 2015.
Borgerlige velgere: Folk med usunn livsstil bør betale økt egenandel
Stipendiat Gloria Traina opplyser at folk flest tydelig gir uttrykk for at ansvaret for egen helse ligger hos den enkelte. Men når det kommer til konsekvensene av en slik holdning, spriker holdningene.
- Bortimot en tredjedel av de spurte er enig i at folk som velger en usunn livsstil, bør betale en høyere egenandel for behandling enn andre, f.eks. for sykdom som skyldes røyking.
- Drøyt halvparten av de spurte er uenige i en slik kobling mellom valgt livsstil og betaling for behandling.
– Her er det signifikante resultater som viser at de som stemmer på Høyre, Frp og KrF er mer positive enn Ap-velgere til at folk med «selvpåførte» sykdommer bør møtes med økte egenandeler, sier Traina.