Ved å forbedre kondisen kan vi gjøre oss bedre rustet mot demens. Det viser fersk norsk studie.
Godt for kropp og sinn
I en ny stor studie har forskere ved NTNU i Trondheim utforsket hvordan kondisjonen vår, og endring i kondisjon, kan påvirke risiko for å utvikle demens.
Funnene viser klart at ved å forbedre kondisjonen, spesielt i 40-60 åra, kan vi reduserer risikoen for demens.
Studien ble publisert i det anerkjente tidsskriftet The Lancet Public Health i dag og gir et etterlengtet og solid vitenskapelig grunnlag for noe mange forskere har hatt en mistanke om.
– Studien er veldig verdifull og styrker antagelser vi hatt, sier Tormod Fladby.
Han er professor ved Institutt for klinisk medisin ved Universitetet i Oslo og er en av landets fremste eksperter på demens.
Unik studie
Gjennom Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag fikk Atefe R. Tari og kollegene hennes tilgang til en stor mengde helse- og treningsdata fra omkring 30 000 deltagere samlet inn på 80- og 90-tallet.
På den tiden hadde ingen av deltagerne i studien demens. Ved hjelp av en kondiskalkulator beregnet de kondisjonen til deltagerne på to tidspunkt med ti års mellomrom.
Tusen av deltagerne fikk demens i tida etterpå.
Gjennom studien kunne forskerne gå tilbake i tid og se hvordan kondisjonen deres hadde vært før sykdommen slo til. Dette gjør studien unik.
God kondisjon viste flere leveår
– Vi fant at de som opprettholdte eller forbedret kondisjonen sin over tid, halverte risikoen for å få eller dø av demens, sammenlignet med dem som hadde dårlig kondisjon over tid, forteller Tari.
Forskerne fant også at god kondisjon kan utsette demenssykdom, og at de som blir rammet kan leve to til tre år lenger med sykdommen.
Tari understreker at slike studier ikke sier noe om hva som er årsak eller virkning.
– Vi vet ikke om de trener fordi de er friske eller om de er friske fordi de trener, sier hun.
Men sammenhengen er tydelig og gir oss særdeles god grunn til å komme i gang med treningen.
Sporty midt i livet
Gruppen i parken i Trondheim er klare for siste økt. De er midt i livet, mellom 40 og 60 år.
– Mange studier viser at dette er en viktig periode i livet. Spesielt dette med hjertehelse midt i livet ser ut til å kunne fortelle mye om helsa vår senere i livet, forteller forsker Atefe R. Tari.
Internasjonal betydning
Tormod Fladby ved Universitetet i Oslo mener den nye studien fra NTNU representerer noe unikt internasjonalt og vil gi viktig innsikt i kampen mot demens.
– Vi har kun hatt indikatorer på at fysisk trening har betydning for hjernehelse og risiko for utvikling av demens. Denne studien bygger opp under denne forståelsen, sier han.
Han mener de store befolkningsundersøkelsene vi har her til lands, som blant annet Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag, gjør slike studier til viktige bidrag i en internasjonal kamp mot demens.
Frigjør gunstige stoffer
Vi vet trening gir god hjertehelse, og vi vet hjertehelsen vår har betydning for utvikling av andre sykdommer, også demens og Alzheimers sykdom.
Hvorfor god kondisjon gjør hjernen vår mer robust mot sykdom, er ikke fullt utforsket.
– Det er mange ting som virker å spille inn, forteller Atefe R. Tari.
Vi vet at trening øker blodgjennomstrømmingen til hjernen og kan ha gunstige effekter på blodkarene i hjernen.
Studier på mus har også vist at dyr som løper mye har økt produksjon av hjerneceller blant annet i hippocampus. Dette er et område i hjernen som er viktig for hukommelse og læring, og er et av stedene som blir rammet først ved Alzheimer og demens.
– Og en teori vi jobber mye ut fra er at det frigjøres gunstige stoffer ut i blodet når vi trener. Mange av disse stoffene vet vi greier å krysse det vi kaller «blod-hjernebarrieren» og kan ha gunstig effekt på hjernen, forteller Tari.
Nye studier har også vist at god kondisjon er knyttet til økt hjernevolum. En større hjerne er igjen knyttet til god kognitiv funksjon og kan gi sterkere motstand mot sykdom i hjernen.
Treningskompis
Timene med deilig og tungt slit kan altså vise seg å være gull verdt når Bjørn og Tone møter alderdommen.
Bare ett drag igjen før treninga er over.
– Det betyr veldig mye å ha noen å trene med, sier Tone. Hun anbefaler de som har lyst til å komme i gang å finne noen å trene sammen med.
– Og så må en starte på et litt lavt nivå, sier hun.
– Jeg føler jo på kroppen at jeg er i bedre form. Når en tar seg sånn ut på trening, så er det lettere å sovne på kvelden, sier hun.
Og heldigvis er trening ferskvare.
– Det er aldri for sent å begynne, smiler Atefe R. Tari og minner om at selv små forbedringer i kondisjonen monner når en vil redusere risikoen for demens.
Dette er demens
- Demens er en fellesbetegnelse for en gruppe hjernesykdommer som vanligvis opptrer i høy alder. Rundt 70 prosent av alle demenstilfeller skyldes Alzheimer.
- Vanlige symptomer er hukommelsessvikt, sviktende handlingsevne, sviktende språkfunksjon, personlighetsforandringer og endring av atferd.
- I de aller fleste tilfellene utvikler demensen seg gradvis.
- Det finnes ingen kur mot demens i dag, men medisiner som bremser ned utviklingen. Derfor er det viktig å avdekke demens tidlig.
Kilder: Nasjonalforeningen for folkehelsen