Hjertepasienter som følte seg ensomme, hadde dobbelt så høy risiko for å dø i løpet av et år sammenlignet med pasienter med stabile sosiale forhold.
Det er konklusjonen i en dansk studie basert på data fra 13 446 danske pasienter med såkalt iskemisk hjertesykdom, uregelmessig hjerterytme, hjertesvikt eller problemer med hjerteklaffene.
I løpet av et år var 394 av de 13 446 pasientene døde, 3 prosent, og det var et mønster i dødsfallene, avslører forskernes tall.
De mannlige hjertepasientene som fortalte at de var ensomme, hadde dobbelt så høy risiko for å dø i løpet av et år sammenlignet med pasienter som ikke følte seg ensomme.
Og for ensomme kvinner var det tredoblet risiko.
– Det er en overraskende sterk sammenheng, forteller Anne Vinggaard Christensen, som er ph.d.-student ved Center for Hjerte-, Kar-, Lunge- og Infektionssygdomme ved Rigshospitalet i Danmark.
Hun er hovedforskeren bak den nye studien, som nettopp er publisert i det vitenskapelige tidsskriftet Heart.
Spesielt ensomme menn har dårlig helse
Hvis konklusjonen lyder kjent, skyldes det kanskje at Christensen presenterte resultatene på konferansen EuroHeartCare i Dublin i juni 2018, noe som vakte stor oppsikt.
Dessuten passer studien med mye forskning på området, forteller Rikke Lund, som er professor ved Institut for Folkesundhedsvidenskab ved Københavns Universitet.
Lund forsker på sammenhengen mellom sosiale forhold og helse, men har ikke vært involvert i den nye studien. Hun merker seg at den store undersøkelsesgruppen reduserer den statistiske usikkerheten.
– De finner det vi alltid finner, nemlig at det er farlig å føle seg sosialt isolert. Spesielt menn som bor alene, har vi alltid fokus på. Det store spørsmålet er hva vi kan gjøre med det, sier Lund.
En fjerdedel av hjertepasienter er ensomme
I den nye studien har Anne Vinggaard Christensen, sammen med kollegene sine, bedt 13 446 hjertepasienter om å fylle ut et spørreskjema, der de blant annet svarte på om de følte seg ensomme.
Det spesifikke spørsmålet lød:
«Skjer det noen ganger at du føler deg alene, selv om du har mest lyst til å være sammen med andre?»
Hvis forsøksdeltakerne svarte at det skjedde «ofte» eller «noen ganger», ble de betegnet som ensomme i analysen. 3403 av pasientene, 25 prosent, havnet i denne kategorien.
I den senere analysen undersøkte Anne Vinggaard Christensen om de ensomme også hadde høyere risiko for å dø.
Det viste seg at risikoen var fordoblet.
– Selv etter at vi justerte resultatene for andre risikofaktorer, som fedme, røyking, alder og andre sykdommer, var sammenhengen fortsatt veldig sterk, sier Christensen
Forskere kjenner ikke alle årsaker til hjerte-kar-sykdommer
- 80 prosent av alle hjerte-kar-sykdommer kan relateres til velkjente risikofaktorer, for eksempel alder, kjønn, blodtrykk, kolesterol, røyking, fedme og diabetes.
- Men forskere vet fortsatt ikke hva som er årsaken til de siste 20 prosentene.
Ensomhet fører til stress og sykdom
En gjennomgang av den samlede forskningen på området, publisert i tidsskriftet BMJ, har også pekt på en sammenheng mellom ensomhet og risikoen for hjerte-kar-sykdommer.
Det store spørsmålet er altså hva årsaken er, men det kan ikke Christensen se ut fra en observasjonsstudie. Den kan bare finne statistiske sammenfall.
Hun har likevel en teori.
En del av forklaringen er kanskje at ensomme mennesker ikke lever like sunt. De røyker kanskje mer eller trener mindre.
Alle de tingene har Christensen forsøkt å ta høyde for, og likevel er det en sammenheng, som kan være psykisk.
– Teorien er at det sosiale nettverket gir en følelse av trygghet som er med på å beskytte mot stresspåvirkninger. Man har i andre studier vist at personer med et dårlig sosialt nettverk blant annet har et dårligere immunforsvar og høyere nivåer av stresshormonet kortisol, og det er ikke bra for personer med dårlig hjerte, sier Christensen.
Vil aktivere hjertepasienters sosiale nettverk
De nye forskningsresultatene legger opp til at helsevesenet skal gjøre noe for de hjertepasientene som føler seg ensomme.
I et nytt prosjekt ved Rigshospitalet prøver forskerne å gjøre nettopp det.
Det kan for eksempel være ved å hjelpe med å etablere bedre kontakt med en bror, søster eller en nabo.
– I Danmark er vi ikke så flinke til å involvere oss i hverandres liv, men det bør vi kanskje være. I dette oppfølgende forsøket vil vi gi personer rundt hjertepasientene mandat til å støtte dem til å få gått en tur, slutte å røyke eller lignende, sier Christensen.
Om den danske studien
- Resultatet av den danske forskningen er en del av sykepleieprosjektet DenHeart.
- Det er et samarbeid mellom fem hjertesentre i Danmark, som skal undersøke helsen blant de om lag 60 000 danskene som hvert år skrives ut fra hjertesentrene.
- Helsen måles som selvvurdert helse, livskvalitet, sykdomsoppfatning samt depresjon og angst.
Finsk intervensjon fjernet ikke ensomhet
Rikke Lund forteller at man i mange år har prøvd å redusere byrden på helsesystemet som oppstår når folk føler seg ensomme.
I Finland har de blant annet hatt veldig omfattende intervensjoner, der eldre ble kjørt fram og tilbake i grupper der de kunne snakke med andre eldre.
De eldre ble en mindre belastning på helsevesenet og ble også sunnere.
– Problemer er bare at selv om finnene gjorde alt mulig, og de eldre også ble sunnere og friskere, hjalp det faktisk ikke på følelsen av ensomhet, forteller Lund.
De finske eldre fikk imidlertid nye vennskap. Og selv om de ikke fjernet følelsen av ensomhet, gjorde det de eldre mindre sosialt isolert, og det er også positivt for helsen.