Det nye koronaviruset (coronaviruset) ble oppdaget i januar 2020 og ny kunnskap tilkommer stadig. Hvordan kan den enkelte forebygge smitte? Hva bør de som har vært i utbruddsområder gjøre hvis de blir syke? Hvilke tiltak er det vi ikke anbefaler og hvorfor? Informasjon og råd vil bli justert og oppdatert i henhold til utbruddets utvikling og kunnskap om infeksjonen.
Hvordan forebygge smitte?
Sykdommen smitter som ved forkjølelse og influensa ved at virus overføres fra luftveiene hos en syk person, se:
For å hindre smitte bør personer som er syke unngå å hoste eller nyse direkte på andre, og man bør, når det er mulig, holde minst 1 meters avstand til personer med luftveissymptomer. Man bør også tilstrebe å hoste/nyse i et papirtørkle (som kastes etterpå) eller i albuekroken.
God håndhygiene, både hos syke og friske, er viktig for å hindre smitteoverføring. Vask hendene ofte og grundig med såpe og lunkent vann, spesielt når du har vært ute blant folk. Hånddesinfeksjon er et godt alternativ dersom håndvask ikke er mulig. Dersom hendene er synlig skitne eller våte har hånddesinfeksjon redusert effekt, og hendene bør rengjøres med såpe og vann.
Det finnes ingen vaksine mot sykdommen.
God hoste- og håndhygiene reduserer risikoen for å få luftveisinfeksjoner, inkludert infeksjoner med koronavirus
Luftveisinfeksjoner omfatter flere ulike sykdomstilstander, hvorav forkjølelse og influensa er mest utbredt i befolkningen. God hoste- og håndhygiene reduserer smitte ved alle luftveisinfeksjoner, også smitte med nytt koronavirus. Det anbefales å ha tørkepapir og håndhygienemulighet tilgjengelig til bruk når du hoster og nyser. Har du ikke det er albuekroken et godt alternativ.
Hvordan smitter luftveisinfeksjoner?
Luftveisinfeksjoner smitter ved at virus eller bakterier overføres fra luftveiene hos en syk eller smittet person til en annen person. Munnen og slimhinnene i øyne og nese er vanlige inngangsporter.
Når en syk eller smittet person snakker, men spesielt hoster eller nyser, slynges dråper med smittestoff ut i luften. Personer som står i nærheten vil kunne puste inn luft med smittestoffer i, eller få smittestoff på ansikt eller hender og deretter videre til munn, nese eller øyne. Denne formen for smitte kalles dråpesmitte. Dråpene vil, om de ikke treffer noen eller noe, oftest falle ned på bakken innen en meter fra den som hoster/nyser. Ved noen luftveisinfeksjoner har smittestoffet egenskaper som gjør at det inntar en så liten størrelse at det holder seg svevende i luften og fraktes over lenger avstander. Dette kalles luftsmitte, og gjør smittestoffet mer smittsomt.
Kontaktsmitte er også en vanlig smittevei ved luftveisinfeksjoner. Da overføres smittestoffet ved fysisk kontakt mellom den syke og andre personer, eller indirekte ved at smittestoffene overføres til inventar og utstyr, eksempelvis ved hosting og nysing, og at andre deretter tar på gjenstandene og får smittestoffene på hendene som føres til munn og slimhinner.
God hostehygiene – viktig for å forebygge dråpesmitte
Vi kan med enkle tiltak redusere risikoen for dråpesmitte. Dersom man er syk med luftveisinfeksjon er det viktig at man forsøker å holde seg på avstand fra andre. Man bør også hoste og nyse inn i tørkepapir/papirlommetørkle og kaste papiret rett i en søppelpose etter bruk. Man bør videre alltid utføre håndhygiene (håndvask eller hånddesinfeksjon) før man berører gjenstander andre tar på. Har man ikke papir tilgjengelig er det et godt alternativ å hoste eller nyse i albuekroken. Disse tiltakene begrenser både smittespredningen i luften og til gjenstander i omgivelsen.
Vi hoster og nyser i tide og utide og ofte uanmeldt, oftest har man verken tørkepapir eller håndvask i nærheten. Ettersom man kan ha smittestoffer i luftveiene uten å være syk er det viktig å unngå å hoste på andre også når man føler seg frisk. Det er en god vane å ikke hoste ut i luften når noen står i nærheten. Dersom du er i nærheten av andre er det et godt alternativ å hoste eller nyse inn i albuekroken. Dersom du hoster direkte inn i hendene vil du lett kunne overføre smittestoffer til hendene og videre direkte til andre eller indirekte via gjenstander. Man bør derfor alltid utføre håndhygiene dersom man hoster eller nyser direkte inn i hendene.
God håndhygiene – viktig for å forebygge kontaktsmitte
Håndhygiene er et effektivt tiltak for å forebygge sykdom. Personer som er syke bør utføre håndhygiene når det er risiko for at de har fått smittestoff på hendene (eksempelvis etter å ha pusset nesen), før de berører gjenstander i omgivelsene. Håndvask med såpe og lunkent vann anbefales, men hånddesinfeksjon er et godt alternativ som også kan gjennomføres ved sykesengen. Det er også viktig at familiemedlemmer og andre som er i kontakt med den syke er ekstra påpasselig med håndhygiene etter kontakt med den syke eller med gjenstander som kan inneholde smittestoffer (som snytepapir). Les mer på nettsidene:
Bruk av munnbind utenfor helsetjenesten er ikke anbefalt
Det anbefales ikke munnbind for friske personer. Dette gjelder ikke dersom man jobber i helsetjenesten, eller har kontakt med en person med bekreftet eller mistenkt infeksjon med koronaviruset. Feilbruk forekommer ofte og personer som bruker munnbind tar seg oftere til ansiktet, noe som kan øke smittefaren. Personer som er syke kan bruke munnbind for å hindre smitte til andre.
Import av varer og mottak av pakker fra Kina
Per i dag er det ikke noe som tilsier at det er risiko knyttet til kjøp av varer og mottak av pakker fra Kina, så lenge det ikke er snakk om kjøp av levende eller døde dyr. Dette gjelder også pakker som har vært innom Kina på vei til Norge.
Personer som har vært i områder med vedvarende spredning
Friske personer som de siste 14 dagene har oppholdt seg i et område med vedvarende spredning bør følge med på tegn til luftveisinfeksjon (feber, hoste og andre luftveissymptomer) i 14 dager etter oppholdet og ta kontakt med helsetjenesten (per telefon) ved symptomer. Dersom de ikke har vært i nærkontakt med personer som er bekreftet syk med koronaviruset og ikke har symptomer på luftveisinfeksjon, kan de omgås andre som normalt. God hånd- og hostehygiene er et generelt smittevernråd. Friske personer som de siste 14 dagene har hatt kontakt med en person som er bekreftet syk med viruset bør ta kontakt med helsetjenesten og vil følges opp.
Hva gjør du hvis du mistenker at du er syk med det nye koronaviruset?
Ta kontakt med lege på telefon for råd og avtale om undersøkelse:
- ring fastlegen din eller
- legevakt på telefon 116117
Symptomene på sykdommen er som ved andre luftveisinfeksjoner, som hoste, feber, sår hals, brystsmerter og pustevansker.
Kontakt lege på telefon hvis du har slike symptomer og har vært i minst én av følgende situasjoner:
- Har vært i et område med vedvarende spredning av koronaviruset de siste 14 dagene.
- Har hatt nærkontakt med en person som er bekreftet syk med det nye koronaviruset i løpet av de siste 14 dagene.
- Områder med vedvarende spredning av koronaviruset
Tiltak på flyplasser og andre innreisepunkter
Kina har iverksatt screening av reisende som flyr fra Kina (exit-screening). Det inkluderer helsesjekk, spørsmål om mulig eksponering for smitte og utdeling av informasjon. Personer som har symptomer på sykdommen eller oppgir å ha hatt kontakt med syke skal ikke gå om bord i flyet, men følges opp lokalt.
Screening, for eksempel temperaturmåling, ved ankomst med fly til Norge er trolig lite effektivt (blant annet fordi smittede kan være i inkubasjonsfasen) og anbefales ikke. På flyplasser og andre steder med mange reisende er det satt opp informasjon til reisende som har vært i utbruddsområder, om hva de skal gjøre og hvem de skal kontakte ved symptomer på luftveisinfeksjon.
Om karantene
Ved vurdering av smitteverntiltak, balanseres tiltakenes forventede nytte opp mot kostnader, gjennomførbarhet, etiske betraktninger, folks holdninger og Smittevernloven. Slik situasjonen er nå så vurderes ikke karantene av alle som har vært i utbruddsområder som hensiktsmessig. Tiltaket er et betydelig inngrep i folks frihet, og innreisekarantene har ikke vært et effektivt tiltak ved tidligere epidemier.
Folkehelseinstituttet anbefaler imidlertid en form for karantene for de med høy risiko for å ha blitt smittet. Dette gjelder personer som har hatt nærkontakt med noen som har fått påvist infeksjon med koronaviruset. Friske personer som har høy risiko for å være smittet vil anbefales hjemmekarantene. De det gjelder vil bli fulgt opp av helsetjenesten for å se om de utvikler symptomer i 14 dager etter siste kontakt med pasienten som har fått påvist viruset. Disse blir anbefalt å redusere unødvendig reise og sosial kontakt, inkludert unngå å gå på jobb, skole og butikker.
Friske personer som har vært iområder med vedvarende spredning av koronavirus uten å ha vært i nærkontakt med syke, får informasjon om at de skal følge med på tegn til luftveisinfeksjon i 14 dager etter at de reiste ut fra området, men trenger ikke å være i karantene. Blir de syke, bes de kontakte helsevesenet per telefon.
Det er fortsatt mye ukjent om sykdommen, men man regner med at sykdommen i liten grad smitter før man får symptomer. Våre råd er i tråd med andre nordiske land, Verdens helseorganisasjon (WHO) og det europeiske smittevernbyrået (ECDC) sine anbefalinger.