Personer som spiste mye frukt, grønnsaker, fiber, melk, ost og yoghurt, hadde lavere risiko for å få hjerneslag som skyldtes blodpropp.
Hjerneslag skyldes enten en hjerneblødning som skader vevet omkring, eller at en blodpropp havner i hjernen og blokkerer blodforsyningen.
Hjerneslag er den nest største årsaken til dødsfall på verdensbasis.
Den klart vanligste årsaken er blodpropp, som utgjør hele 85 prosent av alle hjerneslag.
Nå har forskerne funnet ut hvilke matvarer som har sammenheng med redusert og økt risiko for de ulike formene for hjerneslag.
Studien ble nylig publisert i tidsskriftet European Heart Journal.
– Det er en stor europeisk observasjonsstudie hvor også norske data er med.
Stor studie fra mange land
Mer enn 418 000 kvinner og menn fra blant annet Norge deltok i studien. Forøvrig var Danmark, Sverige, Tyskland, Hellas, Italia, Nederland, Spania og Storbritannia med.
Deltakerne fylte ut spørreskjema om kosthold, livsstil og sykdomshistorie og ble fulgt opp over 13 år.
I løpet av denne tiden fikk 4281 av dem hjerneslag på grunn av blodpropp, og 1430 fikk hjerneblødning.
Så undersøkte forskerne spisevanene til de som holdt seg friske med de som fikk hjerneslag. De skilte mellom de som hadde fått blodpropp og hjerneblødning.
Grønt og melkeprodukter beskyttet
Personer som spiste mye frukt, grønnsaker, fiber, melk, ost og yoghurt, hadde lavere risiko for å få hjerneslag som skyldtes blodpropp.
Men grønt, fiber og melkeprodukter ga ikke lavere risiko for hjerneslag som skyldtes hjerneblødning.
– Det er som alltid viktig å være klar over at observasjonsstudier ikke kan gi noen sikker årsakssammenheng. Her kan det være mange feilkilder, påpeker overlege Eli Heggen ved seksjon for preventiv kardiologi, avdeling for endokrinologi, sykelig overvekt og forebyggende medisin ved OUS.
Det er alltid vanskelig å forske på diett og kosthold fordi kost er mer enn enkeltmatvarer. Når vi spiser mer av noe, spiser vi sannsynligvis mindre av noe annet og omvendt, forklarer hun.
– Uansett er det positivt at studien støtter annen forskning og tyder på at vi kan forebygge hjertekarsykdom, og her spesielt hjerneslag, ved å spise mer frukt og grønnsaker, mer fiber og meieriprodukter som melk, yoghurt og ost, skriver hun.
Det har lenge vært forsket på hvorvidt visse matvarer kan øke risikoen for hjerneslag.
Men de fleste tidligere studiene har målt sammenhengen mellom matvarer og hjerneslag, uansett årsak. Eller så har forskerne bare undersøkt risikoen for hjerneslag som følge av blodpropp.
De som spiste mye fiber hadde lavest risiko
Deltakere som spiste mye fiber, så ut til å ha minst risiko for hjerneslag som følge av blodpropp.
Dette gjaldt fiber både fra frukt, grønnsaker, korn, belgfrukt, nøtter og frø.
Et økt inntak av fiber på 10 gram per dag, hadde sammenheng med 23 prosent lavere risiko. Dette tilsvarer to færre tilfeller av hjerneslag per 1000 innbyggere over en tiårs periode.
Som eksempel kan du få i deg 10 gram fiber ved å spise to brødskiver av helkorn, en porsjon brokkoli og et eple.
Forskerne så også på effekten av å spise frukt og grønnsaker isolert, og hvordan det spilte inn på risikoen. Her fant de at de som spiste 200 gram frukt eller grønt pr dag, hadde 13 prosent lavere risiko for hjerneslag.
De nasjonale kostrådene i Norge anbefaler oss å spise minst fem porsjoner frukt, bær og grønnsaker pr dag. En porsjon tilsvarer 100 gram.
I tillegg blir vi anbefalt å spise mye grove kornprodukter hver dag og fisk to til tre ganger pr uke.
Den reduserte forekomsten av frukt og grønt blant de som spiste mye vegetarisk mat, tilsvarer ett tilfelle mindre av hjerneslag pr 1000 innbyggere over ti år.
Mulige feilkilder i studien
Heggen påpeker at forskerne har registret kostholdet over ett år i denne studien.
– Kosten kan ha vært annerledes i mange år før, eller kan ha forandret seg gjennom årene etter registreringen, poengterer hun.
De har heller ikke opplysninger om deltakerne bruker medisiner mot kolesterol eller høyt blodtrykk.
– Det er jo ikke unaturlig at mennesker som spiser mye frukt og grønt kanskje er mer opptatt av helse og lever sunnere generelt. De går kanskje mer regelmessig til legekontroll og kan i større gradha fått behandling for uheldig kolesterol og høyt blodtrykk, påpeker overlege Eli Heggen ved OUS.
Mye egg – økt risiko for hjerneblødning?
Forskerne fant ingen konkrete matvarer som hadde sammenheng med signifikant økt risikoen for hjerneslag som følge av blodpropp.
Funnene er lite tydelige når det gjelder inntak av rødt kjøtt og kjøttprodukter.
Tidligere har det vært spekulert i om animalsk fett og mye kjøtt kunne øke risikoen for hjerneslag.
Derimot fant forskerne at et stort inntak av egg hadde sammenheng med høyere risiko for hjerneblødning.
Risikoen økte med 25 prosent blant de som spiste mer egg enn gjennomsnittet. Dette ble målt i 20 gram ekstra enheter. Ett stort egg veier omtrent 60 gram i gjennomsnitt. Forbruket av egg var lavt blant deltakerne, og tilsvarte ett egg hver tredje dag.
– Det at økt inntak av egg ser ut til å gi økt risiko for hemorrhagisk slag, var vel det . Dette er nok et usikkert funn, for vi har ingen kjente mekanismer som forklarer dette, påpeker Heggen.
Forfatterne peker selv på at egginntaket generelt var lavt i studien og at funnet kan skyldes at de som spiste mer egg hadde litt høyere blodtrykk, sier hun.
Mye egg ga derimot ikke økt risiko for hjerneslag som følge av blodpropp.
– Øk inntaket av fiber og grønt
– Det viktigste funnet er at et høyere inntak av både fiber, frukt og grønnsaker hadde sterk sammenheng med lavere risiko for hjerneslag som skyldtes blodpropp, sier ernæringsepidemiolog Tammy Tong i en pressemelding.
Hun er en av forskerne bak studien, og jobber ved Universitetet i Oxford.
Dette kostholdet er i tråd med gjeldende europeiske kostholdsråd. Hun mener befolkningen bør rådes til å øke inntaket av fiber, frukt og grønt, hvis de ikke allerede spiser så mye av dette som anbefalt.
Blodtrykk og kolesterol
Forskerne tror at sammenhengen mellom kostholdet og hjerneslag de fant, delvis kan forklares med effektene ulike matvarer har på blodtrykk og kolesterol.
Styrkene til studien er det store antallet deltakere, samt at de ble fulgt opp gjennom så mange år.
Men en svakhet ved studien er at matvanene bare ble undersøkt en gang, ved starten av studien. Forskerne understreker også at siden dette er en observasjonsstudie, kan de ikke si noe om matvareinntaket har årsakssammenheng med økt eller redusert risiko for hjerneslag.
Forskjellene som de fant i risiko, kan igjen ha sammenheng med andre risikofaktorer.
