Delir eller akutt forvirring kan oppleves som svært skremmende. Men i 30 prosent av tilfellene, kan tilstanden forebygges. Forskere ved Haukeland Universitetssykehus vil nå øke kunnskapen om delirium hos helsepersonell.
Delirium er en forvirringstilstand, preget av forstyrret tankevirksomhet, oppmerksomhet og bevissthet. Tilstanden kan utløses av akutt sykdom, skade, kirurgi eller psykologisk stress. Ofte rammes eldre med generelt svekket helse.
– Noen vil anta de som opplever dette er så forvirret at de ikke kommer til å huske hendelsen. Det stemmer ikke. Vår forskning tyder på at pasienter kan huske slike opplevelser i detalj.
Det sier Tone Merete Norekvål, som er forskningsleder og professor ved universitetet i Bergen. Sammen med sin forskningsgruppe, jobber hun med kvalitetsforbedring på Haukeland universitetssykehus. Nylig har de lansert et e-læringskurs om delirium for helsepersonell.
Undersøkelser viser at en av tre gamle på en vanlig sengepost får påvist tilstanden, forteller Norekvål. Også 75 prosent av intensivpasienter opplever delirium.
– Delir er mest hyppig hos eldre, men vi finner det også hos yngre mennesker. Nye data viser også at barn kan oppleve dette, sier Norekvål.
Vanskelig å oppdage
Under koronapandemien har leger vært vitne til mange tilfeller av delirium hos pasienter innlagt med covid-19. De kaller fenomenet «covid-brain». Pasientene opplever forvirring, hukommelsestap og likegyldighet.
Norekvål og resten av forskningsgruppen har forsket på delirium i ti år. Nå underviser de leger og pleiepersonell om tema.
Noen hadde vært til sjøs, på flyreiser og helt andre steder enn der de egentlig befant seg.
– Vi merket helt tydelig et behov for økt kompetanse rundt dette. Da vi startet opp den gangen i 2011, publiserte vi den første studien i verden, gjort på delirium hos pasienter med kritisk aortastenose som gjennomgikk TAVI. Tilstanden utgjør fremdeles en stor utfordring for helsevesenet.
Det finnes forskjellige former for delirium.
– Hyperaktivt delirium preges av at pasienten er urolig og rastløs. En intensivpasient kan for eksempel rive løs teknisk utstyr han er koblet opp i.
Men det finnes også en hypoaktiv tilstand. Den er vanskeligere å oppdage, men minst like alvorlig, sier Norekvål.
– Her blir pasienten liggende døsig, stille og tilbaketrukken. Tilsynelatende går det bra, men egentlig er denne personen inne i en drømmelignende tilstand full av forvirring og angst. Det kan oppleves veldig traumatisk, sier Norekvål.
Også en blanding av disse to formene kan forekomme. Delir kan gi forvrengte sanseinntrykk og hallusinasjoner.
– Noen hadde vært til sjøs, på flyreiser og helt andre steder enn der de egentlig befant seg. Andre opplevde at de lå på sykehusrommet helt lammet, mens de så taket åpne seg og dyr komme kravlende nedover veggene. De var forforderlig redde. Flere slet med ettervirkninger og mareritt i etterkant, sier Norekvål.
Mulig å forebygge
Den gode nyheten, er at det er mulig å legge til rette for at færre opplever dette.
– Forskning tyder på at delirium kan forebygges i 30% av tilfellene, sier Norekvål.
Hun mener at helsepersonell og særlig sykepleiere, spiller en viktig rolle i dette.
– De kan på ulike måter hjelpe de som er på vei inn i et slikt tomrom. Det handler om å kunne se tegnene. Hjelpe pasientene å orientere seg om tid og sted. Det kan være helt enkle ting, som for eksempel å sørge for at lesebriller og høreapparat er tilgjengelig.
Det nye e-læringskurset er finansiert av Helse vest. Det er utviklet av et tverrfaglig team av leger, sykepleiere og fysioterapeuter.
– Alle våre ansatte kan gå inn i læringsportalen og melde seg på kurset. Dette er spesielt viktig nå i sommer, men mange nye ferievikarer på opplæring, sier Norekvål.
Hun forteller at delirium er fortsatt udiagnostisert i et flertall av tilfellene, noe som fører til at behandlingen kan være utilstrekkelig. Derfor har de også iverksatt screening for delirium på utvalgte avdelinger, for tidlig å kunne identifisere delirium og iverksette tiltak.
– Leger og sykepleiere er presset på tid i en travel hverdag. Pasienter med delirium er veldig ressurskrevende, og fastvakt må ofte sitte med dem. Det er også svært krevende å gå igjennom dette for pasienten og dens pårørende. Derfor må vi gjøre det vi kan for å forebygge delirium, avslutter Norekvål.
