Helsedirektoratet leder utprøvingen av spytt som testmetode for koronavirus. Prosjektleder Trude Andreassen i Helsedirektoratet mener det er sannsynlig at spyttprøver vil brukes til å påvise infeksjon i fremtiden
En ny undersøkelse tyder på at det kan bli aktuelt å benytte spytt for å diagnostisere covid-19 i Norge. Undersøkelsen som ble gjennomført ved utvalgte teststeder i Oslo i sommer, er ledet av Helsedirektoratet, i samarbeid med FHI, Oslo kommune, mikrobiologisk laboratorium ved Oslo universitetssykehus og Fürst Medisinske Laboratorium AS.
I dag gjøres testingen for SARS-Cov-2 ved hjelp av dyp nese- og/eller halsprøve. Målet med undersøkelsen har vært å sammenligne dagens metode med spyttprøver.
– Dersom piloten går bra vil dette breddes ut til resten av landet i de neste månedene og dersom logistikken for bruk av spyttprøver er vellykket vil det gjøre det enklere å teste for covid-19. Samtidig kan det redusere behov for personell og smittevernutstyr i forbindelse med prøvetakningen.
Fikk likt resultat
I piloten er det samlet inn spytt- og dyp nese-halsprøve fra i overkant av 800 personer som kom til testing ved Aker teststasjon, feberpoliklinikk Vest og feberpoliklinikk Østensjø/Søndre Nordstrand etter henvisning. Prøvene ble gjennomført for personer som kom til testing i uke 26 i slutten av juni.
– Vi fant at prøveresultatene var sammenfallende for begge testformene, sier prosjektleder Trude Andressen i Helsedirektoratet til Dagens Medisin.
Andreassen understreker at undersøkelsen var av et begrenset omfang.
– Det er ikke snakk om mange tester, og kun elleve av testene var positive for SARS-Cov-2, men andre studier viser tilsvarende resultater.
Selve prøven innebærer at pasienter må spytte en til to ml spytt i et rør. Både nok spytt og at spyttet for eksempel er klart og ikke inneholder skum eller slim, er kriterier for at prøvene skal være brukbare.
– Når det gjelder selve prøvene så er det et spørsmål om volum og behov for bearbeidelse. I piloten så vi at det var stort nok volum på prøvene som ble tatt og at det var få som trengte ytterligere bearbeidelse i laboratoriene. Alt virker lovende, så jeg er optimist, men vi har ingen konklusjon ennå.
Mener innføring er sannsynlig
Andreassen tror det er veldig sannsynlig. Særlig om det kommer nye smittebølger som gir behov for å teste mange, for eksempel hvis vi begynner å teste i større skala. Om det er lite smitte og få som tester seg, som i dag, tror jeg ikke det blir aktuelt. Dersom pandemien går over vil det jo ikke være behov for en ny metode.
Andreassen understreker at hun mener at dersom metoden innføres, vil det bli som et tillegg til dagens metode.
Nese-hals-prøver sikrer annen diagnostikk og bør benyttes hos de som er innlagt på sykehus eller er syke. Spyttmetoden vil kunne tilbys de som kun trenger testing, men som ikke er syke.
Utsatte hjemmetesting
Den opprinnelige planen for pilotprosjektet var å utføre et løp med ulike former for hjemmetesting ved hjelp av spyttprøver. De involverte laboratoriene ønsket imidlertid å gjennomføre en verifisering for å teste ut om spyttprøvene var like gode som dagens metode før det ble gjort utprøving med hjemmetesting. I denne utprøvingen var det en test som slo ut som positiv med dagens metode, men ikke på spyttprøve.
– Basert på tidligere studier, blant annet en fra FHI, hadde vi grunn til å tro at metoden var trygg nok, men laboratoriene ønsket å teste metoden selv. Da de testet ut metoden og fant at det var en nese-hals-prøve som slo ut svakt positivt, men hvor spyttprøven ikke slo ut positivt, bestemte vi oss for å lage en pilot for å verifisere flere prøver. Dette viser hvor viktig det er å gjøre ting grundig og kjøre verifiseringer og piloter, sier Andreassen.
Usikkerhet om betydning
I rapporten skriver direktoratet at «virusmengde i spytt for påvisning av SARS-CoV-2 virker å være noe lavere sammenlignet med virusmengden i nese- halsprøvene. Dette kan tyde på at det vil være høyere risiko for falskt negativt resultat ved spyttprøver sammenlignet med nese-halsprøver hos personer med lav virusutskillelse.»
Samtidig vises det i rapporten til at det i dag er usikkerhet knyttet til smittefare og sykdomsutvikling.
«Vi vet ikke i dag om personene med lav virusutskillelse, som ikke fanges opp av spyttmetoden, er personer som likevel ikke er smittsomme eller hvilken konkret betydning dette har for sykdomsutviklingen og faren for smitte av andre personer,» heter det i rapporten.
Tester fortsatt
Pilotlaboratoriene jobber fortsatt med verifiseringer, til tross for at pilotprosjektet er avsluttet. Alle som har testet positivt i Oslo kommune fra 15. juli har blitt kontaktet med en forespørsel om å gjennomføre en ny nese-halsprøve og spyttprøve. Dette skal gjøres frem til 31. august, ifølge rapporten.
– Vi venter nå på testsett for å starte hjemmetesting, så vi fortsetter verifiseringen. Det skader ikke å få mer data. Hvis vi nå finner ut at vi ikke finner de samme tilfellene i spyttprøver som i nese-hals-prøver må vi lytte til det, men så langt ser det bra ut. De doble prøvene vi har analysert så langt tyder på at vi finner alle de samme tilfellene med spyttprøver.
Vil inkludere 10.000
Den opprinnelige planen for pilotprosjektet skal gjennomføres i høst. Målet er da å vurdere logistikk og brukervennlighet.
– Vi skal teste ut tre løp: En gruppe personer vil gjøre en selvtest hjemme som leveres inn, en annen gruppe vil få utført testen på et teststed, og i den tredje gruppen vil noen kommer hjem til den som skal testes og ta med seg spyttprøven, sier Andreassen.
10.000 personer skal inkluderes i den nye piloten. Oslo kommune er fortsatt samarbeidspartner, men det er også aktuelt å få med flere kommuner oppgir Andreassen.
– Vi vurderer om også deler av Viken kan være med. For å få med 10.000 personer og slippe å holde på veldig lenge, vil det være en fordel å få med flere kommuner. Vi har fått positiv tilbakemelding fra noen kommuner, men dette er ikke fastsatt ennå.
