Hva er høyt kolesterol?
Kolesterol er et fettstoff, og når det transporteres i blodet er det bundet til store transportmolekyler. Det finnes to typer kolesterol, og kroppen trenger begge. Når kolesterolet er bundet til molekylet LDL, omtales det ofte som «det dårlige kolesterolet». Årsaken er at for mye kolesterol bundet til LDL kan øke faren for hjerte- og karsykdommer. Når det er bundet til HDL-molekylet, kalles det for «det gode kolesterolet» fordi kolesterol bundet til denne typen transportmolekyl ser ut til å minske risikoen.
Et sunt kolesterolnivå betyr at du ikke har altfor mye kolesterol totalt i blodet og at balansen mellom det som er bundet til LDL og HDL er god.
Har du fått beskjed av lege at du har for høyt kolesterol, kan det bety at du har:
- for mye kolesterol i blodet generelt
- for mye av det dårlige (LDL) kolesterolet i blodet spesielt
- begge deler
Når du skal sjekke kolesterolnivået vil det bli tatt en blodprøve, en «lipidprofil».
Du bør faste i 12 timer før du tar denne testen.
Leger måler kolesterolet med enheten millimol per liter (mmol/l). De bruker sjelden enheten i pasientsamtaler. For dem som har en viss risiko for hjerte- og karsykdom, er det ønskelig at det totale kolesterolet, altså det som er bundet til LDL og HDL til sammen, er under 5,2 mmol/l. LDL-kolesterolet (det «dårlige») bør være under 2.6 mmol/l.
I Norge sier Helsedirektoratets retningslinjer at et kolesterol på 7 mmol/l eller høyere vanligvis bør behandles, uansett hvor sunn man er ellers. Det gjelder imidlertid ikke alltid kvinner som har gått gjennom overgangsalderen.
Har du hatt slag eller hjerteinfarkt, vil legene ofte ønske å senke LDL- og totalkolesterolet til enda lavere verdier.
Symptomer og risikofaktorer
Høyt kolesterol gir normalt ikke symptomer. Det regnes ikke som en sykdom i seg selv. Balansen mellom LDL- og HDL-kolesterol er imidlertid viktig for å unngå sykdom. Andre risikofaktorer som røyking, høyt blodtrykk, overvekt og diabetes er også viktige, og det er viktig at legene ser disse i sammenheng med kolesterolnivåene. Hvis du slutter å røyke, er det for eksempel mindre viktig å være opptatt av kolesterolet enn hvis du røyker.
Personer med høyt kolesterol kan ha ulik risiko for hjerte- og karlidelser. For eksempel vil en person med LDL kolesterolnivå over 3 mmol/l sannsynligvis bli anbefalt behandling, hvis de har en annen kjent risiko for hjerte- og karproblemer eller økt risiko for slag. Uten disse risikofaktorene er det ikke sikkert at personen trenger behandling.
Når legen gjør en vurdering på om du tilhører en risikogruppe, vil han/hun kartlegge de mulige risikofaktorene.
Eksempler på spørsmål som inngår i kartleggingen kan være:
- om du røyker, og eventuelt hvor lenge
- om du har andre helseproblemer, som for eksempel diabetes eller høyt blodtrykk
- om du har noen i familien som hatt hjerteinfarkt eller slag
- om du har nyreproblemer
Andre faktorer som kan spille inn er alder og overvekt.
Tiltak for en sunnere kolesterolbalanse
Har du for høyt kolesterolnivå, kan det ofte være nok med kosthold- og livsstilsendringer for at kolesterolet kommer i balanse igjen.
Kostholdsendringer
Hvor mye fett du spiser kan påvirke kolesterolnivået i blodet. Det betyr ikke at alt fett er usunt, men at du bør tenke på hvor mye og hva slags fett du får i deg. De «usunne» fettypene kalles mettet fett og transfett. Mettet fett finnes i kjøtt og melkeprodukter. Man bør derfor spise mindre pølser, hamburgere, kebab og fet pizza. Transfett bør unngås. De finnes i en del kjeks og snacks.
Umettet og flerumettet fett regnes som de «sunne» fettypene og finnes for eksempel i matolje. Generelt sett er mettet fett mindre flytende i formen enn umettet eller flerumettet fett.
I et sunt kosthold inngår blant annet disse matvarene:
- meieriprodukter med lavt fettinnhold
- magert kjøtt
- fisk
- matvarer med høyt fiberinnhold, inkludert frukt og grønnsaker, nøtter, bønner, og fullkorn matvarer
Å gjøre endringer i kostholdet kan være utfordrende. Du kan bli henvist av lege til en ernæringsfysiolog som vil sette opp en kostholdsplan tilpasset dine behov.
Du må imidlertid huske at mengden mat du spiser er viktig uansett hvilken diett du følger. Selv en sunn diett kan gjøre deg overvektig hvis du spiser for mye. Overvekt øker risikoen for høyt kolesterol, samt hjerte- og karsykdommer.
Fysisk aktivitet
For å oppnå en bedre livsstil er det viktig å mosjonere jevnlig. Eksempler på trening er rask gange, svømming, å gå i trapper og sykling.
Du kan spørre legen din om hvilken treningsform som passer best for deg, og intensiteten i treningen. Det vanligste rådet er moderat trening tre ganger i uken i 30 minutter. Under treningen bør du kjenne at hjertet begynner å slå raskere og at pulsen øker.
Vektnedgang (hvis du er overvektig)
Regelmessig mosjon og et sunt kosthold kan hjelpe deg med å gå ned i vekt. Vekttapet vil da ytterligere forbedre kolesterolet.
Plantesteroler og stanoler
Dette er naturlige stoffer som finnes i planter og som ligner vårt eget kolesterol. Inntak kan bidra til kolesterolnedgang. Naturlige kilder til steroler og stanoler er hvetespirer, soyaolje, maisolje, sesamfrø, nøtter og noen frukter som appelsiner og fiken. Men mengden i disse matvarene er for liten til å ha stor effekt på kolesterolnivået. Derfor tar noen kosttilskudd med konsentrert innhold av plantesteroler og stanoler.
Røykestopp
Forskning viser at røyking øker «det dårlige kolesterolet» og reduserer «det gode kolesterolet» i blodet. I tillegg er røyking en av de største risikofaktorene for hjerteinfarkt og slag. Ønsker du å slutte å røyke, kan du be fastlegen din om hjelp
Bruk av legemidler ved høyt kolesterol
Hvis kosthold- og livstilsendringer ikke hjelper nok, kan legen anbefale kolesterolsenkende legemidler. Sjansene for dette øker hvis:
- nivået av «det dårlige kolesterolet» (LDL) er svært høyt
- du har en høy risiko for hjerte- og karlidelser
- livsstilsendringer alene ikke senker kolesterolnivået til anbefalt nivå
Statiner er de mest effektive legemidlene hvis omlegging av kostholdet og vektreduksjon ikke fører frem. De mest brukte statinene i Norge er simvastatin og atorvastatin. Hvorvidt legen anbefaler deg å bruke legemidler kommer an på hvor stor risiko du har for hjerte- og karsykdommer. Jo høyere risiko du har, jo mer effektive er statiner i å forhindre sykdom.
Hvis kolesterolet fortsatt er for høyt mens du tar et statin, kan legen øke dosen din eller prøve et annet statin.
Statiner kan gi bivirkninger, men disse er sjeldne. Du kan ta en blodprøve for å sjekke at behandlingen ikke skader leveren. Noen personer får muskelsmerter eller muskelskade. Fortell legen din dersom du merker noe til disse plagene.
Andre legemidler som kan brukes i behandlingen mot høyt kolesterol er fibrater, niacin, kolestyramin, og ezetimibe. Vanligvis har ikke disse legemidlene like god effekt som statiner, men de kan være et alternativ for de som ikke kan ta statiner på grunn av bivirkninger.
Prognose ved høyt kolesterol
Hvis du har høyt kolesterol og er i risikogruppen for å utvikle hjerte- og karlidelser, kan endringer i livsstil i kombinasjon med legemidler ha god effekt. Ofte kan det være nok med en livsstilendring alene for å oppnå et balansert kolesterolnivå.
For å få fullt utbytte av behandlingen er det viktig at du forplikter deg på lang sikt. Du kan be legen din om å sjekke kolesterolnivået etter justeringer av behandlingen.
