Der andre forskere har gitt antioksidanter i høye doser til forsøkspersoner for å undersøke effekten, har Rune Blomhoff, professor i ernæringsvitenskap ved Universitetet i Oslo, valgt en mer praktisk tilnærming.
Han har undersøkt hvordan vanlige, norske matvarer med høyt antioksidantinnhold påvirker helsen. Forskeren testet ut om det er sammensetningen av ulike stoffer i maten som gir helsegevinst, og ikke den enkelte antioksidant.
– Det er mange misforståelser ute og går når det gjelder antioksidanter. Det er ikke slik at alle former for antioksidanter gir en helseeffekt. Dette er en stor gruppe hvor hvert enkelt næringsstoff har sine spesielle egenskaper, forteller Blomhoff.
Prosjektet er støttet av Folkehelseprogrammet i Forskningsrådet, og er en del av et finsknorsk samarbeid for å sette fokus på felles helseutfordringer i de to landene.
Har kartlagt 3000 matvarer
Antioksidanter er en del av kroppens forsvar mot en spesiell type stoffer eller skadelige kjemiske prosesser. En viktig oppgave for antioksidantene er å redusere såkalt oksidativt stress i kroppen. Kroppen produserer rikelig med antioksidanter selv. I tillegg finnes antioksidanter i store mengder i ulike typer nøtter, bær, frukt og grønt, men hittil har forskerne visst lite om den faktiske effekten antioksidanter i kosten har på helsen.
– Det finnes tusenvis ulike antioksidanter. Noen klarer kroppen å ta opp, andre ikke. Noen kan for eksempel lagres i celler i øyet, andre et annet sted i kroppen. Det går derfor ikke an å gi noe entydig svar på om antioksidanter virker eller ikke virker, forteller han. Ulike antioksidanter er veldig forskjellige.
I et tidligere forskningsprosjekt har forskeren sammen med kolleger kartlagt antioksidantinnholdet i over 3000 matvarer. Denne listen over matvarer er brukt for å gi forsøkspersoner en nøye sammensatt diett.
– Siden vi vet hvor mye antioksidanter hver enkelt matvare inneholder, kan vi gi deltagerne et bredt spekter av næringsstoffene, og målrettet og systematisk teste ut effekten av dem, forklarer Blomhoff.
Blåbærjuice demper betennelse
Blåbær har et høyt innhold av antioksidanter som tilhører polyfenol-familien, som man vet kan ha en dempende effekt på betennelsereaksjoner.
I et av Blomhoffs forsøk fikk 30 forsøkspersoner drikke to glass ren blåbærjuice om dagen i fire uker, mens en like stor kontrollgruppe drakk vann. Alle deltagerne hadde forhøyet risiko for hjerte- og karsykdom.
– Blodprøvene viser at blåbærjuicen har god effekt på stoffer i blodet som kan føre til betennelsesreaksjoner i kroppen. Slike betennelsesreaksjoner kan bidra til mange forskjellige livsstilssykdommer, blant andre kreft, hjerneslag og hjerte- og karsykdom, sier han.
Det finske forskningsmiljøet som Blomhoff samarbeider med, finner tilsvarende resultater. De har undersøkt effekten av polyfenoler fra blåbær på pasienter med svakt forhøyet blodtrykk. Denne studien finner også gunstige effekter på risikofaktorer for hjerte- og karsykdommer.
– Vi bruker produkter basert på europeisk villblåbær, bilberry, i forsøkene våre. Disse bærene har dobbelt så høyt innhold av de næringsstoffene vi tror er gunstige, sammenlignet med amerikanske blåbær som man også finner i butikken.
Er bra for genene
Tidligere forsøk hvor isolerte antioksidanter er blitt gitt forsøkspersoner i høye doser, har vist skadelige effekter. Dette gjelder særlig røykere, som det er påvist å få en økt kreftfare ved slike store inntak.
Blomhoff ville undersøke om dette også var tilfelle med vanlige antioksidantrike matvarer. Forskerne komponerte en diett med frukt, bær og grønt med et like høyt innhold av antioksidanter som i forsøk med kosttilskudd. Dette kostholdet inneholdt blant annet rikelig med valnøtter, blåbær, bjørnebær, granatepler, rosenkål, brokkoli, grønnkål, blåpoteter, timian, rosmarin, oregano og grønn te.
Mannlige røykere over 45 år ble delt inn i to grupper. Gruppene fikk i åtte uker utdelt bæreposer med mat som forskerne hadde satt sammen. Det ble ført logg slik at forskerne kunne se hva som faktisk ble spist. Matvarene var i stor grad plantebaserte , og ga omtrent 300 mmol antioksidanter per uke. Deltagerne i denne behandlingsgruppen fikk gjennomsnittlig doblet sitt normale inntak av antioksidanter under forsøket, fra 30 mmol per dag til 62 mmol per dag. Kontrollgruppen som spiste sitt vanlige kosthold, hadde et inntak på omkring 30 mmol.
Ingen skadelige effekter ble påvist, sammenlignet med kontrollgruppen. 100 personer deltok i forsøket.
– Resultatene styrker oppfatningen av at mannlige røykere trygt kan spise antioksidantrike matvarer, sier Blomhoff.
Et annet interessant funn i det samme eksperimentet, var at dietten endret genuttrykket i blodceller hos forsøkspersonene. Gener som forsvarer kroppen mot stressreaksjoner, var mer aktive hos personene som spiste det kost med mye antioksidanter.
– Helseeffektene ved et nordisk, plantebasert kosthold med mye antioksidanter kan kanskje forklares gjennom optimaliseringen av dette forsvarssystemet, mener Blomhoff.
Setter igang maratonprosjekt
Man vet at pasienter med kreft i tykk- eller endetarmen, såkalt kolorektal kreft, samtidig har økt risiko for flere andre livsstilsrelaterte sykdommer. Blomhoff ønsker å undersøke effekten av antioksidanter også på denne høyrisikogruppen. Kan en diett rik på antioksidanter i tråd med de offisielle norske kostrådene være gunstig for disse pasientene?
I dette pågående forsøket skal totalt 500 forsøkspersoner rekrutteres fra universitetssykehusene i Oslo og Akershus. Kostholdsbehandlingen skal foregå i ett år. Pasientene følges tett i løpet av det første året, og deretter i 15 år.
Målet er å finne ut om et antioksidantrikt kosthold i tråd med de offisielle norske kostrådene på lang sikt kan redusere sykdom og dødelighet hos pasienter med kolorektal kreft.