Du ser for deg en toppidrettsutøver som spiser havregrøt til frokost, en frisk yoghurt til lunsj og pasta bolognese med en fargerik salat til middag.
Deilig, tenker du. Skremmende, kan utøveren tenke.
Driver du toppidrett, er risikoen for at du utvikler spiseforstyrrelser høyere enn om du ikke driver konkurranseidrett.
Ifølge Folkehelseinstituttet vil 50 000 norske kvinner i aldersgruppen 15-44 år til enhver tid lide av en spiseforstyrrelse.
Det viser en norsk undersøkelse fra 2004 utført av forskerne Jorunn Sundgot-Borgen og Monica Klungland Torstveit.
Flere kvinner enn menn med spiseforstyrret atferd
Undersøkelsen viser at 20 prosent av de kvinnelige og 8 prosent av de mannlige eliteutøverne hadde en spiseforstyrrelse.
Dersom du i tillegg er aktiv innenfor en idrett hvor lav fettprosent eller kroppsvekt er viktig, ja da er muligheten for å utvikle spiseforstyrrelser større sammenliknet med idretter hvor vekt og tynnhet er mindre sentralt.
Helsemessige utfordringer
Som idrettsutøver bør du ha et bevisst forhold til egen kropp og matinntak. En idrettskropp på elitenivå utsettes for enorme påkjenninger, og spiseforstyrret atferd kan få store helsemessige konsekvenser.
Det er derfor viktig at dette fanges tidlig opp.
Allerede på videregående skole viser det seg at du har større risiko for å utvikle spiseforstyrrelser dersom du går på idrettsgymnas enn om du går på vanlig videregående skole, viser en norsk studie fra 2013. Professor Jorun Sundgot Borgen er også en av forskerne bak denne forskningen.
Forstyrret spiseatferd er ikke bare alvorlig for helsen, det fører også til frafall i idretten.
I NIH-podden, snakker professor Jorun Sundgot Borgen og doktorgradsstipendiat, Kethe Engen Svantorp-Tveiten om spiseforstyrrelser i idretten, kroppspress, screening av utøvere og hvilke konsekvenser slik atferd har.
