Førsteforfatter av studien, Karianne Svendsen, forteller at det er kjent at personer med hyperkolesterolemi (FH) har en økt risiko for hjerteinfarkt, også i yngre alder. Hun forteller at bakgrunnen for studien er at man ikke vet forskjell på prognose etter infarktet. Svendsen deler førsteforfatterskap med Henriette W. Krogh.
På grunn av deres diagnose, blir personer med FH ofte tettere fulgt opp av fastlegen og på Lipidklinikker enn folk flest, slik at det er sannsynlig at mindre akutte sykdommer lettere fanges opp hos personer med FH sammenlignet med personer uten FH.
Svendsen forteller at en alvorlig diagnose som akutt hjerteinfarkt er det derimot ikke sannsynlig at oppdages under rutinekontroller. Studien kan du lese her.
Signifikant høyere dødelighet
Hovedformålet med denne studien var derfor å se om personer med FH, sammenlignet med personer uten FH, har økt risiko for å bli re-hospitalisert med nytt akutt hjerteinfarkt 29 dager eller mer etter deres første infarkt, sammenlignet med kontroller trukket fra den generelle befolkningen som ikke har FH.
Studien viste
Vi fant at både menn og kvinner med hyperkolesterolemi har dobbelt så stor risiko for å få hjerteinfarkt sammenlignet med kontroller matcha på kjønn og alder til FH populasjonen i løpet av 17-års oppfølging (2001-2017).
Studien fant at risiko for død de første 29 dagene etter infarktet er lik mellom personer med FH og kontroller. Svendsen forteller at til tross for at de fant tendenser til at menn kan ha noe økt risiko, var ikke det funnet signifikant.
Derimot dant vi at 29 dager eller mer etter det første infarktet har derimot personer med FH 45 prosent økt risiko for død, eller 2.5 ganger så høy risiko for å bli re-hospitalisert med ett nytt infarkt. Selv etter at vi justerte for komorbiditeter som ble registrert sammen med første infarktet, som høyt blodtrykk, diabetes, hjertesvikt, hjerteflimmer, slag, fant vi at personer med FH hadde signifikant høyere dødelighet og risiko for nytt infarkt
Det er viktig fordi det understreker viktigheten av å følge opp personer med FH ekstra nøye etter det første infarktet. Derfor er det viktig for helsepersonell som jobber med personer med infarkt, spesielt infarkt i ung alder, og spørre dem om de har FH.
Prosjektleder, lege og forsker ved Lipidklinikken, Kjetil Retterstøl uttaler at det er viktig at pasienter med FH får bedre behandling etter hjerteinfarkt.
Pasienter med familiær hyperkolesterolemi bør få mye bedre kolesterolsenkende behandling etter hjerteinfarkt. De har ikke en sjanse til å nå behandlingsmålet med LDL-kolesterol under 1,4 mmol/L uten behandling med PCSK9-hemmere, i motsetning til hjerteinfarktpasienter uten familiær hyperkolesterolemi, der mange kan nå målet med statin og ezetimibe. Denne urettferdigheten må det gjøres noe med.
Må oppdages tidlig
– Det viktigste er å oppdage personer med FH så tidlig som mulig slik at man har de beste forutsetningene for å forebygge infarkt. Screening og opplysning om tilstanden er spesielt viktig. Ifølge Nasjonalt kompetansetjeneste for familiær hyperkolesterolemi (NKT for FH) er omtrent en tredjedel, cirka 9000, av alle med FH oppdaget i Norge. Det tilsier at det er mange som antagelig har diagnosen uten å vite det.
Deretter er det viktig at de som har fått diagnosen følger anbefalt behandling både når det gjelder medikamenter og en helsefremmende livsstil generelt.
Vi hadde ikke informasjon om bruken av medikamenter og om det for eksempel påvirker prognosene etter første infarkt. Nå har vi fått medikamentdata fra reseptregisteret fra 2004, i neste publikasjon vil vi også se i hvilken grad adherensen til medikamentbruk påvirker risiko for død eller nytt infarkt etter første infarkt.
Hva er høyt kolesterol?
Det finnes flere typer kolesterol. Når kolesterolet er bundet til molekylet LDL, omtales det ofte som «det dårlige kolesterolet». Årsaken er at for mye kolesterol bundet til LDL kan øke faren for hjerte- og karsykdommer. Når det er bundet til HDL-molekylet kalles det for «det gode kolesterolet» fordi kolesterol bundet til denne typen transportmolekyl ser ut til å minske risikoen.
Har du for høyt kolesterol betyr dette at du enten har for mye kolesterol i blodet generelt eller for mye av det dårlige (LDL) kolesterolet i blodet spesielt eller begge deler.
Et sunt kolesterolnivå betyr at du ikke har altfor mye kolesterol totalt i blodet og at balansen mellom det som er bundet til LDL og HDL er god.
Når du skal sjekke kolesterolnivået vil det bli tatt en blodprøve, en «lipidprofil». Du bør faste i 12 timer før du tar denne testen. Kolesterolet måles med enheten millimol per liter (mmol/l). For personer med en moderat risiko for hjerte- og karsykdom, bør det LDL-kolesterolet (det «dårlige») bør være under 3,0 mmol/l.
Ifølge Helsedirektoratets retningslinjer bør et kolesterol på 7 mmol/l eller høyere vanligvis behandles uansett hvor god helse man ellers har. Dette gjelder imidlertid ikke alltid kvinner som har gjennomgått overgangsalderen.
Har du diabetes, kronisk nyresykdom eller hatt slag eller hjerteinfarkt, anbefales det å senke LDL- og totalkolesterolet til enda lavere verdier.
