Hvert år får over tusen nyfødte i Norge antibiotika unødvendig fordi legene frykter blodforgiftning. En ny testmetode gjør det lettere å skille syke babyer fra de som er friske.
Blodforgiftning er en alvorlig tilstand for nyfødte, som i verste fall kan føre til dødsfall. For at spedbarna skal overleve og ikke få senskader, er det nødvendig å starte tidlig med antibiotikabehandling.
Problemet er at det med dagens testmetoder er vanskelig å vite sikkert om barnet har blodforgiftning eller ikke. Leger har derfor til nå gitt antibiotika også når de er i tvil, for å være på den sikre siden.
Stort overforbruk av antibiotika
Faktisk har norske leger over en treårsperiode gitt nesten fire tusen nyfødte barn antibiotika i deres første leveuke på grunn av mistanke om blodforgiftning.
I realiteten er det kun en liten brøkdel av disse barna som faktisk får påvist blodforgiftning. Dette tyder på et stort overforbruk av antibiotika.
Det har vært mye helgardering da det er utfordrende å vite sikkert og raskt nok, om barnet har blodforgiftning eller ikke.
Det sier Aline Bjerkhaug, som er siste års forskerlinjestudent i medisin ved UiT Norges arktiske universitet. Hun har nettopp publisert en fagartikkel om den nye testmetoden.
Den nye testmetoden gjør at nyfødte kan slippe flere vonde blodprøver og unødvendig medisinering, sier Bjerkhaug.
Hun har studert og evaluert metoden i samarbeid med sine to veiledere, barnelegene Hildegunn Norbakken Granslo og Claus Klingenberg ved Universitetssykehuset i Nord-Norge.
De skal vurdere om norske sykehus kan bruke metoden.
Vanskelig å avdekke blodforgiftning
Til nå har legene brukt det de kaller klinisk skjønn for å vurdere om den nyfødte kan ha blodforgiftning.
Det vil si at dersom barnet har feber og er slapt, tar de en blodprøve. De sjekker prøven for å se om det vokser fram bakterier som tilsier blodforgiftning.
Man kan egentlig ikke ta så mye blod fra en nyfødt. Derfor er ikke sjansen for å fange opp problemet så stor.
I tillegg kan det ta fra timer til dager før man får resultatene fra blodprøven. Legene må derfor ofte starte opp med antibiotikabehandlingen før det foreligger svar.
Den nye metoden finner spor i blodet
Når et barn har blodforgiftning, brukes energien i blodet opp for å bekjempe forgiftningen. Det legger igjen såkalte metabolske spor i blodet, som skilles ut fra kroppen gjennom urinen.
I den nye metoden klarer vi å påvise disse metabolske sporene ved hjelp av en mye mindre mengde blod eller ved hjelp av urin. Slik kan vi mye lettere skille syke babyer fra de friske. Det blir mindre ubehag for barna, forteller Bjerkhaug.
Antibiotika forandrer viktig tarmflora
En nyfødt er full av gode, nødvendige bakterier de får fra moren sin. Det er uheldig å gi barn antibiotika som ikke trenger det, fordi det forandrer bakteriene de har i tarmene – den såkalte normalfloraen.
Selv om vi enda ikke helt vet hvordan den påvirker barnet, vet vi at denne normalfloraen er veldig viktig. Det er derfor en god nyhet dersom mange friske barn kan slippe å få denne floraen forstyrret, forteller Bjerkhaug.
Det er også viktig å stoppe overforbruk av antibiotika for å forhindre utviklingen av antibiotikaresistens, altså at sykdomsfremkallende farlige bakterier blir motstandsdyktige mot antibiotika.
Det gjenstår fortsatt en del forskning. Bjerkhaug vil bruke resten av doktorgraden sin til å finne ut hvordan de kan behandle blodforgiftning hos nyfødte, hvordan de nyfødte påvirkes av antibiotikabehandlingen og videre undersøkelse av den nye testmetoden.
Slik kan vi i fremtiden redusere dødeligheten og hvor mange babyer som blir syke av blodforgiftning – uten å bruke antibiotika unødvendig.
