Betydelig færre pasienter med akutt hjerteinfarkt, atrieflimmer og hjertesvikt ble regis 4.132 færre pasienter ble registrert med akutt hjerteinfarkt, atrieflimmer, hjertesvikt og hjerneslag i 2020 enn året før. Koronarestriksjoner kan være noe av forklaringen.
Tallene fra Hjerte- og karregisteret for 2020 viser blant annet denne nedgangen i antall registrerte tilfeller sammenlignet med 2019 – året før koronapandemien:
| Diagnose | Endring fra 2018 til 2019 | Endring fra 2019 til 2020 |
| Akutt hjerneslag | +217 | -182 |
| Akutt hjerteinfarkt | -150 | -1107 |
| Atrieflimmer | +848 | -1806 |
| Hjertesvikt | +125 | -1027 |
| Totalt fire diagnoser | +1040 | -4132 |
Se figur 1 for sammenlignbare tall for de fire største hjerte- og karsykdommene for årene 2019 og 2020. Førstegangstilfelle: Sykdomstilfelle som ikke er registrert i Hjerte- og karregisteret i løpet av fem årganger forut for aktuelt diagnoseår.
Nedgangen er mest markant for hjerteinfarkt, atrieflimmer og hjertesvikt:
– Det er vanskelig å si noe sikkert om årsaken til nedgangen i registrerte pasienter med hjerteinfarkt, atrieflimmer og hjertesvikt, men den kan ha sammenheng med tiltakene som ble satt inn for å bekjempe koronaviruset. Vi ser også en mindre nedgang i antall registrerte tilfeller av hjerneslag, men når vi ser på hele 2020 var nedgangen i antallet førstegangstilfeller per 100 000 innenfor det som kunne forventes, sier overlege Rune Kvåle i Folkehelseinstituttet.
Mer informasjon:
- Forekomst av hjerte- og karsykdommer i 2020 (utdypende artikkel)
- Statistikkbanken for Hjerte- og karregisteret har tall for alle diagnoser
Større nedgang enn i et normalår
Størst nedgang i mars og april
Nedgangen for hjerteinfarkt, atrieflimmer og hjertesvikt i 2020 sammenlignet med tidligere år var størst i mars og april.
I mars og april 2020 registrerte sykehusene færre tilfeller sammenlignet med gjennomsnittet for perioden 2017–2019:
- atrieflimmer: 946
- hjertesvikt: 560
- hjerteinfarkt: 358
- hjerneslag: 123
– Dette betyr at en del av nedgangen fra 2019 til 2020 kom etter at regjeringen satte inn omfattende tiltak for å bekjempe koronaviruset, konstaterer Rune Kvåle.
Årsaker til nedgangen?
Det er vanskelig å si noe sikkert om årsaken til nedgangen i registrerte pasienter med hjerteinfarkt, atrieflimmer og hjertesvikt i mars og april 2020, bortsett fra at det synes å ha sammenheng med tiltakene som ble satt inn for å bekjempe koronaviruset. Den generelle nedgangen i planlagt aktivitet samt at færre har oppsøkt lege på grunn av andre årsaker2 og nedgangen i influensasykdommer3, kan ha ført til en nedgang i registrerte diagnoser. Det kan tenkes at pasienter med milde symptomer ikke har oppsøkt lege i like stor grad som tidligere og/eller at helsevesenet hadde høyere terskel for å ta imot pasienter i denne perioden. Noe av nedgangen ved for eksempel atrieflimmer, som kan påvises tilfeldig ved legeundersøkelse, kan sannsynligvis forklares av at færre personer uten symptomer har fått påvist denne diagnosen.
Det har også vært diskutert om mindre stress i perioden etter nedstengningen har hatt betydning for nedgangen. Våre tall kan ikke si noe sikkert om stress generelt som årsak, men nedgangen har vært noe større hos personer 70 år og eldre enn for hele populasjonen, noe som kan tyde på at det ikke er sannsynlig at mindre yrkesrelatert stress er en av hovedårsakene til nedgangen.
Ut fra tall fra Dødsårsaksregisteret er det ikke grunn til å tro at disse endringene har påvirket dødeligheten som følge av hjerte- og karsykdommer samlet sett i særlig grad. Dødeligheten av hjerte- og karsykdommer i 2020 var den laveste som er registrert siden 1970, og nedgangen i dødeligheten fra 2019 til 2020 har vært som forventet når vi sammenligner med trenden de ti siste årene. Dette gjelder også dødsfall på grunn av akutt hjerteinfarkt.
Alle registrerte diagnoser: Statistikken fra Hjerte- og karregisteret viser at totalt 351 095 pasienter ble registrert i Hjerte- og karregisteret i 2020.
